"Nei?" sa jeg, og ventet spent på fortsettelsen. En toåring trodde nylig at jeg VAR Elsa fra Frozen, og jeg kjente at jeg var klar for flere selvtillitsboostende kjendislookalikes.
"Han fra `Ringenes Herre`," sier mamma. "Du vet, med det lange håret..."
Og jeg bare "Legolas??"
"Han er veldig pen," sier mamma.
"Men han er en MANN..." sier jeg.
Ja ja. Hovmod står for fall, er det ikke det de sier?
Utvendig ser jeg altså i dag ut som en (riktignok attraktiv) mannlig alv. Innvendig, derimot, har jeg levd ut livet som fransk husmor. Lager boeuf bourguignon og sjokolademousse til familiemiddagen i kveld. Jeg elsker å bare lage mat hele dagen, meeen, ja, det tar som sagt HELE dagen. I tillegg til at alt må kokes i type fire timer, så er jeg en anelse surrete på kjøkkenet, slik at alt tar litt ekstra lang tid for meg. He he.
PLUSS at jeg har blitt distrahert av drama i hjemmet. Som vanlig involverer det familiens badboy aka Pottifar (katten).
Det hele starter med at jeg ser en av nabokattene stå farlig nær kattedøra vår. Like etterpå ser jeg Potti stikke hodet ut av den (og da stå med baksiden inne, sykt vittig syn), og fremføre en slags katteadvarselslyd.
Jeg løper bort til ham, som den overbeskyttende storesøsteren jeg er. Men det er nytteløst, han løper ut døra og setter i gang med å sloss med nabokatten.
Jeg bare "Pottifar! Nei! Du kan bli skadet!"
Men det var nytteløst. Jeg mener, for det første (tror jeg ikke) Potti forstår menneskespråk, og, ja, han kjører jo på med hva han vil uansett. Så jeg står der, jeg, og kjenner at nå vet jeg hvordan mødrene til gjengmedlemmer har det.
Heldigvis går det bra, da, Potti vinner overlegent, og valser inn i huset igjen. Pleier jo å si at jeg er imot vold og sånt, men må innrømme at jeg blir litt stolt over slossevnene hans. Sååå gir ham faktisk en bacon som belønning.
Sikkert sånn mødrene til gjengmedlemmene har det og. De kjefter på guttene når de drar ut for å sloss, men når de har vunnet slaget, da lager de en diger biffmiddag til dem. Ha ha. Jeg vet at Pottifar er en katt altså, før noen av dere blir alvorlig bekymra...
Oki, nå tror jeg nesten at jeg må gå tilbake til å rydde kjøkkenet. En husmors arbeid slutter aldri, vet dere. I hvertfall ikke når man er en så rotete husmor som undertegnede... Kanskje greit jeg tar meg en utdannelse og.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar