Årsaken til nevnte trøtthet, er at jeg har vært på bli-kjent-tur med bibelskolen Substans. Fordi jeg har friår fra jussen og da er en del av bibelskolen Substans! Så, da er det ut med juss og inn med Jesus. Ha ha. Jeg gleder meg =)
Men serr, jeg er så trøtt, tror muligens en liten del av meg sover. Sånn, 1/6 av hjernen eller noe.
Ok, det er sannsynligvis ikke mulig, men, ja, i min tilstand akkurat nå føles det logisk.
Mulig jeg bør slutte med å rangle sånn på turer. Like really.
Ha ha, who am I kidding. Kommer til å rangle, og til å dra sent hjem fra ting, til, jeg vet ikke, jeg er 40 eller noe.
Eller til jeg gifter meg. Gifte folk drar ALLTID først hjem, har dere merka det?
Og når vi er inne på tema ekteskap, så har vi jo som sagt mista Cec som samboer pga. hennes giftermål. Ser fortsatt ikke hvorfor hun heller vil bo med en GUTT enn med oss kule tre, men men, kjærlighet gjør blind, er det ikke det de sier? Neida. Joda. Neida.
Denne ganga har vi i hvertfall sikra oss, ved å få inn Elisabet. I tillegg til å være utrolig festlig og kul, så er hun nemlig singel. (Så nå kan dere bare holde dere unna, alle gutter som er interessert i Elisabet. Orker ikke finne en ny samboer ennå ei gang...)
I hvertfall, vi fire dro til IKEA på lørdag, for å oppdatere leiligheten litt. En av tingene vi kjøpte, var et nytt stuebord. Det gamle stuebordet var fint og sånn, men det var litt stort.
Det første vi gjorde da vi kom hjem, var derfor å tilby naboene dette bordet. Så det var jo en god gjerning på toppen av alt.
MEN. Vi hadde ikke sjekka ut hvordan det nye bordet så ut i stua vår. Og det viste seg at det var altfor lite! Det så kjemperart ut, og det hadde vært mye bedre å bare beholde det gamle bordet.
Hva gjør man da, liksom?? Når du har gitt bort noe, og så innser at du vil ha det tilbake??
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, og kristestemninga var mildt sagt på topp. Eller, kristestemninga hos Kristine, Astrid og jeg var på topp. Elisabet bare "Lol. Dere er vittige. Det gjør ikke så mye med det lille bordet..."
Og vi andrebare "JO!"
Jeg har i hvertfall selvinnsikt nok til å se at Elisabet er en positiv innflytelse i kollektivmiljøet.
Men. Hun må nok influere litt mer fremover, for vi endte faktisk opp med å spørre naboene om vi kunne bytte bordet de hadde fått med vårt nye.
Sykt kleint, jeg vet.
Men ikke kleint nok til at vi ikke ville gjøre det. He he.
Men vet dere hva, nå MÅ jeg seriøst legge meg. Tror 1/4 av hjernen sover ca.
Dere må ha en fin kveld,
Klem klem fra frøken M =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar