How to be norsk

Noen ganger tenker jeg at jeg burde gå på sånn kurs som utlendinger går på. Dere vet, hvor man lærer om norsk kultur og brunost og hyttetur og sånn.

Dere skjønner det. At selv om DNA-et mitt er 100 prosent norsk. Så er mitt indre norske menneske sammenblandet med american inspiration. Sånn går det når du tilbringer formative barndomsår i the US. 

Men denne uka, altså, da har jeg virkelig kommet i kontakt med nettopp nordmannen i meg. For det første, så lagde jeg fårikål! 

Det ble kjempegodt, og var veldig enkelt, så skal lett lage det igjen. Bare med annen oppskrift. Var litt rart mengdeforhold, sånn at dagen etterpå, da var det BARE kål igjen. 

Spiste uansett, da, som den ukresne personen jeg er. Faktisk følte jeg at ved å gjøre dette, ikke bare kom i kontakt med nordammen i meg, men selve urnordmannen. Han som overlevde harde vintre på kokt kål og, hvis han var heldig, litt pepper.

Poteter ble jo ikke vanlig før ut på 1800-tallet, vet dere. Før det, da spiste vi KÅL.

Eller, jeg tror det? Please ikke fortell meg det, hvis dette er feil. Det var et veldig levende øyeblikk for meg, skjønner dere. Jeg bare kjente meg så nær Anna og Niels, mine slektninger anno 1610.

Altså, jeg vet ikke om jeg har slektninger som heter Anna og Niels fra 1610, men, ja, måtte liksom gi urnordmennene et ansikt.

LOL, nå innså jeg akkurat at å lage en så big deal av å spise KÅL, det er så sykt my american side talking. Ha ha.

Ellers så fortsatte nordmanntemaet i helga, ved at jeg dro på hyttetur!

Hyttetur er btw virkelig et kroneksempel på at jeg har noen norske HULL. Fordi jeg opp igjennom har hatt litt problemer med å skjønne hva som er så fantastisk med å: 1) forlate din bolig som er i mer eller mindre bra standard, til fordel for en bolig med dårligere standard, 2) Som i tillegg ligger mye mer usentralt til enn din vanlige bolig, 3) Og som gjerne ikke har innlagt varme, slik at du fryser hele tiden, og 4) OG som i noen tilfeller ikke har innlagt VANN, og jeg har egentlig ikke så mye imot utedo, men, hallo, utedo i minus tjue om natta, det er ikke gøy, altså, 5) Pluss at det er hele den greia med heleik, som, ja, jeg føler verden egentlig kom litt over i 94 eller noe.

Men vet dere hva. Jeg trenger jo egentlig ikke noe kurs, når jeg har så fantastiske venner, som viser meg at hyttetur faktisk er en skikkelig koselig ting!

Bilde fra turen nr 1

Vi gikk på tur, løste kryssord, spiste god mat, og, ja, bare hang i grunnen. Det var kjempegøy, og neste gang vi drar, kommer jeg faktisk ikke til å foreslå at vi oppsøker nærmeste sentrum for litt shopping og cafebesøk som aktivitet. (Folk bare ler av meg når jeg foreslår dette uansett.)

Bilde fra turen nr. 2

Det skal forresten sies at vi egentlig ikke var i ei hytte, men et (riktignok gammelt) hus. Tror dette er en fin overgang for meg, da. La meg først takle kulden og at vi er superlangt vekke fra sivilisasjonen, så tar vi heleiken og utedoen på sikt, liksom.

Så. Det er mitt liv for tida. Håper dere og har det fint?!

Vi snakkes =)