We'll just call it therapy

Hello =) Jeg skulle egentlig skrive om noe helt annet i dag. Men så SKJEDDE DET NOE!!! Og dette NOE, ja, jeg må rett og slett bare få det UT! Til så mange som mulig! 

(Er det ikke sånn vi reagerer på traumer i 2014? Skriver om det på bloggen/instagrammen/deler det på TV-serien/evt. skriver ei bok... he he) 

Ok, jeg håper dere er litt spente nå!

Før jeg går igang med å fortelle, må dere derimot vite følgende:

1) Jeg har et snev at bakteriefobi, og syntes det er ekkelt å drikke av andres glass, nesten uansett hvem det gjelder. (Med andre ord: får du drikke av glasset mitt, vil jeg mest sannsynlig gifte meg med deg...)

2) Jeg har alltid et vannglass stående i vinduskarmen, i tilfelle jeg skulle bli tørst i løpet av natta. Bare at jeg blir egentlig ikke SÅ tørst i løpet av natta, eller, jeg gjør det, men jeg drikker ikke, siden jeg SOVER. Altså blir dette glasset gjerne stående halvfullt utover dagen, før jeg tar i nytt vann til neste kveld. (Må her presisere at jeg selvfølgelig bytter glass ganske ofte!)

3) Ved siden av vannglasset står det for tida et lite juletre.

Ok. Da vet dere DET. Nå kan vi gå igang med historien!

Det er bittelille julaften, jeg vasker gulv og aner fred og ingen fare.

Plutselig hører jeg et BRAK! Jeg løper ned, og på gulvet på rommet mitt ligger juletreet, med knust vase!

Det kan bare være en skyldig her: Pottifar. Kjære, gale, ondskapsfulle katten Pottifar.

Jeg rydder opp, og kommer med noen irettesettende kommentarer til nevnte katt.

Jeg undrer meg litt da, over veltinga. Siden Potti aldri har vist noen interesse for julepynt og juletrær før. (Bortsett fra pynt som ser ut som dyr. Den "fanger" han og nekter å gi slipp på)

Så, noen dager senere, skjer det samme igjen!! Han har han kanskje begynt å like juletrær likevel, da, tenker jeg.

MEN SÅ! Går jeg inn på rommet mitt, og der avslører jeg gjerningsmannen på vei opp vinduskarmen!! Og det jeg da oppdager, er at han ikke er på vei mot treet i det hele tatt! Det Potti har for øyet, er VANNGLASSET MITT!!!

Plutselig faller alt på plass i hodet mitt. Jeg føler for å le. Eller skrike. Eller vaske munnen med desinfiserende middel.

For selvfølgelig! Pottifar var aldri interessert i juletreet. Han ville drikke vannet mitt, og så kom han borti treet!

Det jeg så innser, er at siden treet ikke pleier å stå i karmen, kan Pottifar ha drukket av glasset mitt i årevis!

Jeg DØR fortsatt litt inni meg av tanken. Jeg er redd for å drikke av glasset til folk jeg bor med, og så ender jeg opp med å dele glass med EN KATT.

Ok. Tror jeg må gå og legge med nedpå litt...

Håper deres julefeiring er litt mindre ekkel og traumatisk enn min!