Hey ho =)
I dag tenkte jeg å gjøre noe så bloggete som å vise dere mitt siste innkjøp:
GRESSKAR!! Orange is the new black, you know.
Regner med dere har vært der selv. Du er på kiwi, skal egentlig bare kjøpe tanntråd, og så ser du DE nice gresskarene, til DEN nice prisen.
Seriøst? Er det ingen som kjenner seg igjen i scenarioet?
Ha ha. Etter litt spørsmålsstilling blant venner, har jeg kommet frem til at gresskarentusiasmen nok skyldes min amerikanske barndom. Vi kjøpte de inn og carvet de hver høst. (Prøvde alltid å få mine til å se ut som prinsesser eller noe, lol.) Men, ser jo at dette egentlig er en ny greie her i Norge.
Selv følte jeg meg i hvertfall som en vandrende høstlykkejente, der jeg gikk hjem fra butikken, med gresskaret i mine armer. Innbilte meg at alle forbipasserende tenkte "åååå, et gresskar, så GØY!"
Men, har nå innsett at de muligens tenkte mer sånn "hva er den oransje greia den jenta bærer i armene sine? Og hvorfor smiler hun så bredt?"
He he.
Vet ikke helt hva jeg skal GJØRE meg gresskaret, da. Til nå er det bare til pynt.
Ellers, hallo, er det lov å si at man gleder seg til jul? Sier det er greit, jeg =) Jul er alltid gøy, og i år har jeg jo ikke eksamen, så kan vie HELE desember måned til julekos. Ho ho ho, som min gode venn Julenissen sier.
Hadde faktisk den beste dekorideen, nemlig at vi lagde en papirlenke som gikk rundt hele stua. Men, ble dessverre nedstemt av Kristine og Elisabet.
Heldigvis er jeg vant til å få takle motstand mot juledekorplanene mine. Første adventen min i Bergen, var det, som noen av dere kanskje husker, min store drøm å ha et sjokkrosa juletre i stua. Men da satte serr ALLE de daværende samboerne foten ned.
Får faktisk fortsatt treff på bloggen, fra folk som søker på "rosa juletre".
Ok, nå må jeg visst videre med livet mitt =) Men, vi snakkes snart igjen, kjære venner!
Seriøst? Er det ingen som kjenner seg igjen i scenarioet?
Ha ha. Etter litt spørsmålsstilling blant venner, har jeg kommet frem til at gresskarentusiasmen nok skyldes min amerikanske barndom. Vi kjøpte de inn og carvet de hver høst. (Prøvde alltid å få mine til å se ut som prinsesser eller noe, lol.) Men, ser jo at dette egentlig er en ny greie her i Norge.
Selv følte jeg meg i hvertfall som en vandrende høstlykkejente, der jeg gikk hjem fra butikken, med gresskaret i mine armer. Innbilte meg at alle forbipasserende tenkte "åååå, et gresskar, så GØY!"
Men, har nå innsett at de muligens tenkte mer sånn "hva er den oransje greia den jenta bærer i armene sine? Og hvorfor smiler hun så bredt?"
He he.
Vet ikke helt hva jeg skal GJØRE meg gresskaret, da. Til nå er det bare til pynt.
Ellers, hallo, er det lov å si at man gleder seg til jul? Sier det er greit, jeg =) Jul er alltid gøy, og i år har jeg jo ikke eksamen, så kan vie HELE desember måned til julekos. Ho ho ho, som min gode venn Julenissen sier.
Hadde faktisk den beste dekorideen, nemlig at vi lagde en papirlenke som gikk rundt hele stua. Men, ble dessverre nedstemt av Kristine og Elisabet.
Heldigvis er jeg vant til å få takle motstand mot juledekorplanene mine. Første adventen min i Bergen, var det, som noen av dere kanskje husker, min store drøm å ha et sjokkrosa juletre i stua. Men da satte serr ALLE de daværende samboerne foten ned.
Får faktisk fortsatt treff på bloggen, fra folk som søker på "rosa juletre".
Ok, nå må jeg visst videre med livet mitt =) Men, vi snakkes snart igjen, kjære venner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar