Confessions of a Rabbit Killer

Hva skjer med snø, liksom? Det er koselig, da, selv om det ikke legger seg og jeg seriøst fikk kuldesjokk på skolen i dag. Pluss at da jeg gikk hjem fikk jeg enda mer kuldesjokk. Men det var litt fordi jeg hadde på meg en kjempetynn jakke. Fordi. Jeg har tydeligvis ikke lært å kle meg ennå. 

Eller egentlig gikk jeg med den tynne høstjakka fordi jeg var redd sluddet skulle ødelegge pelsen på Den Nye Jakken. Og de andre vinterjakkene mine ble jo som sagt stjålet. 

Nevner jeg Den Nye Jakken litt for mye? 

Vel, jeg beklager altså. Jeg er bare veldig glad i den. Den er som et slags...kjæledyr. Nesten bokstavelig talt, tatt i betraktning at den faktisk inneholder ekte pels fra dyr som en gang var levende. 

Jeg vet, jeg ikler meg døde dyrs pels. Jeg er et forferdelig menneske. Og jeg vet ikke om dette gjør ting verre eller hva, men jeg tenkte faktisk ikke over hele den "pelsindustrien-er-slemme-med-dyr" greia før noen dager etter at jeg hadde kjøpt jakka.

Uansett, etter at jeg kom på hele den greia, så var jeg litt sånn "ok, ett stakkars forsvarsløst dyr har lidt på grunn av denne jakken, det er jo dumt..."

Men så snakket jeg med venninnen min Thea. Hun går i LIFE-gruppen min, og er den eneste dyrevernspersonen jeg kjenner. 

Thea mente at så mange som 50 DYR hadde dødd på grunn av jakken min. 

Jeg bare "50?"

Og hun bare "Ja! Hovedsakelig kaniner."

Så nå er jeg, om enn indirekte, skyldig i 50 KANINERS DØD!!! 

Og jeg som til og med hadde en kanin en gang. Hun het Sprett, og jeg tror hun, selv for en kanin å være, var noe mentalt tilbakestående. Hun pleide å rømme for å være sammen med kjæresten sin, kaninen Gullik. Og så endte hun alltid opp med å føde små kaninbabyer en måned senere. Men istedenfor å utvise normal kaninmor-atferd endte hun alltid opp med å slepe de små kaninbabyene oppi sin egen avføring, for så å ignorere dem fullstendig. 

Så prøvde jeg å redde dem ved å gi dem kaninmorsmelkerstatning og varme dem, men de endte alltid opp med å dø etter noen timer. Søsknene mine og meg måtte lage massegraver til dem, bak verandaen. Det var kjempetraumatisk. 

Og nå er det liksom jeg som er kaninmorderen. 

Så jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si jeg, bortsett fra at, hm, kjøpt er kjøpt? 

Ellers så er jeg hjemme nå. Jeg og pelsen, for å være mer eksakt. Selv om jeg trenger den nesten ikke, for her i Kristiansand er det strålende sol! Og jeg har fått spise et ferdiglaget middagsmåltid, som ble spesielt satt  pris på, siden jeg har vært litt vel eksperimentell med måltidene mine i det siste. Det starter liksom bra, men så skal jeg alltid legge til den ene ekstra ingrediensen, i går var det for eksempel rødvinseddik, jeg vet ikke hvorfor engang.

Sluttresultatet ble i ihvertfall grusomt. Men jeg spiste det. Jeg mener, om jeg så ikke respekterer dyrenes rettigheter, bør jeg vel i det minste ta litt vare på miljøet ved å ikke hive mat. 

Pluss at jeg er fattig. Å bidra til kanindrap er nemlig ikke billig, altså.

Men jeg elsker fortsatt jakken min. 

Snakkes =)