Julens glade dager

Hva er greia med at når vi først får snø her på Sørlandet, så blir det så dramatisk?

Jeg mener, å dra til besteforeldrene mines årlige 4.søndag i advents-familiesamling ble liksom en hel ekspedisjon i seg selv. Særlig fordi brødrene mine insisterte på å ikle seg slalåmhjelm- og briller. 

Totalt normalt, jeg vet. 

Vi har heldigvis firhjulstrekk på bilen, så det gikk bra. Men da vi skulle dra måtte vi skuffe ut alle bilene i sånn en time. Når jeg sier vi så mener jeg vel strengt tatt ikke meg selv, da. Hei og hå for likestilling og alt det der, liksom, men jeg tilbød heller å rydde inn i oppvaskmaskinen...

Neste morgen var det enda mer snø, og det var dessutten julaften, og jeg hadde nesten like mange oppstemte julesommerfugler i magen som da jeg var liten. Det var julefrokost, det var julesokk, det var "Tre nøtter til Askepott". Det var Carola til bakgrunnsmusikk og sjokolade til lunsj.

Pappa kommenterte sånn med timinutters intervaller hvor skjønne/søte/fantastiske vi var, vi fire barna, der vi satt pysjamaskledde i sofaen. (Det er det fine med å være barnet til noen. Du kan gjøre dem glade bare ved ditt nærvær, liksom.) 

Og så. Ble juleidyllen en smule brutt, da søsteren min Silje, som har verdens mest sensitive nesebor, kommenterte til mamma at det luktet fisk. Jeg hørte frykten i stemmen hennes da hun sa dette.

Vi hadde nemlig torsk til jul før. Det er en sørlandsk juletradisjon, og personlig syntes jeg det var veldig godt. Men. Visse andre familiemedlemmer var ikke enige. Det hele resulterte i en hel masse tårer og drama og generelt sett lite julefredsskapende stemning. Så vi bytta over til ribbe.

Silje må det vel sies var veldig i bresjen for ribbeinnføringa, og jeg tror hun nå var redd for at mamma hadde snikinnført torsken.

Men. Det hadde hun ikke. Og når du har ei ribbe, og denne ribba lukter fisk. Vel, det er et dårlig tegn, ikke sant. Så da ble iallefall mitt hode fylt opp av skrekkscenarioer hvor vi spiste Grandiosa som julemat.

Heldigvis var butikkene åpne, og vi fikk bytta den. Så da ble julekvelden rett og slett redda!

Etterpå var det julegudstjeneste, og deretter julemiddag. Vi feira sammen med et iransk ektepar fra menigheten familien min går i. Det var deres første jul som kristne, og det var veldig spennende å vise dem hva julefeiringa går ut på. 

Meg og lillebror Paul

Til slutt, etter at gavene var utpakket og julekakene fortært, spilte vi søsknene Cluedo. MED falske barter. Igjen, totalt normalt, sant?

 

 Ikke at jeg skal si noe. Jeg var med på det liksom. Silje er muligens den mest low-key, ned på jorda av oss, så hun tok bare bildet.

Og nå er det romjul og julefreden har senket seg. Hm, ja, også drar vi sånn btw til Sri Lanka i morgen. Hvis du lurte. Og så skal foreldrene og brødrene mine tilbringe et halvt år i Australia. Hvis du lurte på det. 

God jul videre =)