Som hvor du skal bo*, og hvem du skal bo med og om du skal ha fisk eller pizza til middag og om du i det hele tatt har penger til å kjøpe middag. Samt hva du skal bli og om det er en god ide det du tenker at du skal bli eller om du heller bør dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker*. For å nevne noe.
Så jeg syntes det er veldig fint jeg, at jeg tror på en Gud som sier "så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage" Matt. 6:34
At jeg slipper å handle i egen kraft, men kan leve etter Sal 35:5 "legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn."
Utfordringen ligger vel kanskje i å gjøre nettopp det; greie å ikke bekymre seg, men faktisk la ham ha kontrollen.
Og hvis du ikke tror på Gud i det hele tatt tenker du kanskje at wow, går det ann å være så skrudd? Men det er ok. Å overlate kontrollen i sitt eget liv til en høyere makt høres tross alt ganske crazy ut. Jeg syntes og det høres crazy ut før. Selv om jeg trodde på nevnte høyere makts eksistens.
Men da jeg innså at Gud, som universets skaper OG min far som elsker meg, både har evne og vilje til å gjøre det som er best for meg...da ble det å overlate kontrollen til ham det som fremsto som minst skrudd.
Og når du faktisk legger din vei i hans hender...wow. Det er da moroa starter.
*personlig har jeg angst for å bomessig forlate sentrumskjernen...men det er egentlig en annen sak
**Jeg har ikke lyst til å dra til New Zealand og dyrke økologiske grønnsaker, sånn btw. Det var bare det første jeg kom på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar