I dag, altså. Så dro jeg på trening før jeg dro på lesesalen. Dette skjer kanskje sånn tre ganger i halvåret, og jeg lever veldig lenge på det hver gang det faktisk skjer. OG da jeg kom på skolen i nitida var jeg den første på lesesalen, så jeg måtte skru på lyset. Det har aldri skjedd før. Big moment.
Og nå er det skriving av tidligere eksamensoppgaver, vi snakker grannelova og servituttlova og sameielova. Det er tre lesedager igjen før eksamen, og jeg er klar for å bare sette inn støtet og virkelig lære meg tingsrett fra innerst til ytterst.
Eller noe sånt.
En del av meg er jo altså litt lei, MEN, jeg prøver ut en slags kognitiv egenterapi greie hvor jeg sier til meg selv at jeg ikke er lei og at tingsrett er gøy og sånt. Noen ganger funker det.
Ellers så kom jeg akkurat på at jeg skal til Sri Lanka i juleferien, og kanskje burde ringe vaksinasjonskontoret. Sånn at jeg liksom ikke dør av en tropesykdom eller noe slikt på nyttårsaften. Det hadde faktisk vært kjempetrist, vel, jeg hadde jo ikke hatt anledning til å sørge selv liksom, men den levende versjonen av meg selv blir jo trist av tanken. Pluss at (jeg antar) at mine venner og familie hadde, du vet, blitt veldig lei seg.
Faktisk så listet reiseboka jeg lånte av pappa opp kjempemange måter man kan dø i Sri Lanka. For eksempel så har det mest giftige slanger i hele verden. OG det er sånn kjempestor risiko for å havne i en bilulykk.
Dessuten er reiselederen (pappa) sånn verdens mest optimistiske og bekymringsløse menneske. Kjenner jeg han rett hoppet han over hele "health and safety" delen av reiseboka.
Familieferiene våre er alltid veldig interessante, da. Det skal han ha.
Men. Før jeg kan komme så langt må jeg altså komme meg igjennom tingsrettens spennende verden. Det blir bra, da. Yttergrenser og sånn. It`s my life, liksom.
(Det var et eksempel på egenterapien. Hvis dere ikke skjønte det.)
Snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar