(Nesten) ferie, samt seriøse familiære informasjonssvik

Ferie er flott, altså. Selv om jeg egentlig ikke har det ennå. En NIRI-innlevering står nemlig som et åk over mine skuldre.

Men. Jeg er tross alt veldig vant til det åk som er våre ukentlige innleveringer. Så det går bra liksom. Og NIRI er (hitill) ikke så grusomt som forventet, so all is good.

Siden eksamen ble avsluttet har jeg iallefall hatt det kjempegøy. Vi snakker pepperkakebaking og juleshopping og gaveleker og eksamensbrownies og jeg vet ikke hva.

Og, min kjære, kjære Astrid kom endelig hjem fra Israel!!! Vi møtte opp på Bystasjonen med flagg og det hele. Flaggene var min ide, btw. Kristine og Anne Marie bare "må vi virkelig ha flagg?" Og jeg bare "ja!" Og så sa jeg at vi burde lage en slags sang og, som vi kunne synge til Astrid da hun gikk av bussen. Muligens med bevegelser.

Men vet dere hva, de andre bare lo av meg. Slik er livet mitt, altså.

Det var jo uansett fullstendig fantastisk å få tilbake herligheten som er Frk. Johnsen. På et tidspunkt endte vi opp på rommet mitt, sånn bare oss to liksom. Etter kanskje en halvtime med intens prat om, vel, alt, kom vi frem til at det var litt ironisk at det satt tre kjærestepar ute i stua og var sosiale, mens de som trakk seg tilbake for alenetid var oss...

Så da joina vi de andre. For det var egentlig en kveld med opplegg, liksom. Vi snakker risgrøt og pakkelek og det hele. Jeg er så sykt lei risgrøt. Det må jeg bare si. Men den var god da.

Mandag kveld var det pepperkakebaking med kollokviegruppa, og det var og utrolig koselig. På et tidspunkt vurderte vi, eller kanskje mest meg, å lage paragrafer av pepperkakedeig, men den planen ble ikke realisert. Vi fikk iallefall ut mer kreative sider enn de vi bruker til vanlig. Og jeg tror faktisk vi nesten ikke snakket om juss i det hele tatt?

Nå er jeg jo altså hjemme. Og vet dere hva, det er egentlig skikkelig deilig å ikke ha sånn tre planer hver eneste dag. Og det snør ute, og jeg har greid å fyre i peisen. Og familien min er jo bare vittig, da.

Faktisk så fikk jeg og broren min Andreas tidenes sjokk igår, da pappa sånn tilfeldigvis nevnte at han skulle sende over noen papirer til regnskapsføreren sin. Og vi bare "hvorfor har du en regnskapsfører?"

Og han bare "Jeg bruker ham til selskapet mitt."

Selskapet hans som vi aldri hadde hørt om før, men som til og med har sine lokaler inni huset vårt?!

Vi bare "hvorfor har du ikke fortalt dette til oss før?"

Mamma er liksom den eneste ansatte, så det er ikke en veldig stor greie, men uansett.

Pappa bare "men selskapet mitt får jo post hertil hele tida!"

Og vi bare "selskapet ditt heter Sørlandsforskning, det virket liksom litt logisk at det var en stor greie, kanskje litt sånn spredt utover flere mennesker enn deg selv på sørlandet?"

Og han bare "dere kunne jo bare googlet det? Det er ikke hemmelig?"

Men hvem googler foreldrene sine liksom. Det er bare rart.

Selv om vi burde kanskje vurdere det når det gjelder pappa. Jeg mener, info er virkelig ikke hans sterkeste side. Jeg visste ikke hva han jobbet med engang, før jeg var sånn elleve, og da måtte jeg liksom sette meg ned med ham og spørre ham direkte om han vær så snill kunne forklare inngående hva han egentlig gjorde på kontoret sitt.

Så som dere ser er det virkelig aktivitet på gang, selv om jeg er hjemme. Jeg har vært på julebord og faktisk. Men det må jeg nesten skrive om en annen gang, da dette innlegget begynner å bli urovekkende langt...

God førjulstid =)