Rule number one: you gotta have some fun!

Hei mine kjære venner! Samt andre leserpersoner jeg ikke kjenner og som kom inn på bloggen min ved å google "sykepleier". 

(Er fortsatt det søkeordet som leder flest folk til bloggen fra google...)

Sola skinner fortsatt. JEG er fortsatt brun (til å være meg). Sjokoladekaka er fortsatt like god. Spiser et stykke av den nå, mens jeg skriver. En multitasker, er det jeg er.

Dessuten har jeg - endelig - kommet meg ut på sjøen. Jeg er jo et havets barn, så det var sårt etterlengtet...det ble en utrolig herlig dag, også. Med både båtkjøring, bading og grilling. 

Dessuten fant vi flaskepost! Fra Adrian, seks år. Har drømt om å finne flaskepost siden jeg var Malene, seks år. Bedre sent enn aldri, sier nå jeg. 

Og idag, så har Astrid og meg møtt vår kjære, Eidsvollske venn, Linda! Vi har faktisk møttes hele fire ganger de siste tre månedene, takket være diverse bryllup.

Vi tre er en bra match, altså. Vi er alle både single OG uten lappen. Dessuten er vi alle bittelitt blakke...

Vi dro på shopping uansett, da. 

Siden underbevisstheten min helt seriøst tror jeg er rik, dro jeg med de to andre inn på Image. Hvor ALT var på salg til 50 %. Åkjæretid. Heldigvis har jeg - en viss grad - av selvkontroll. Så jeg greide å motstå å kjøpe den grønne paljettblazeren jeg egentlig hadde veldig, veldig lyst på. 

Deretter dro vi til der vi egentlig hører hjemme: Gina Tricot og Hennes og Mauritz. Både Astrid og meg var på jakt etter magetopp. Siden den har kommet tilbake!? 

(Første gangen noe jeg husker fra min barndom er tilbake i motebildet. Er vel kanskje da man vet man har blitt gammel??)

Var faktisk ganske nødvendig å kjøpe en. Neste gang den er in er jeg sikkert minst 40. Selv om jeg har optimistiske (muligens urealistiske) forventninger til min fremtidige aldringsprosess, forstår jeg jo at magetopp på den 40 år gamle versjonen av meg selv nok ikke vil slå helt ann... 

SÅ dro vi på skoshopping. I møte med et par sølvglitrete sko mistet jeg faktisk ALL REST av selvkontroll. Heldigvis var Astrid sterk der jeg var svak...

Hun bare "Malene. Ikke kjøp dem." (De var litt dyre.) "Du vet du egentlig ikke vil dette," fortsatte hun. 

Jeg bare "Jo! Jeg vil! Du forstår ikke..."

Men det var nettopp det hun gjorde. Forsto, altså. Hun forsto at skoene verken var noe jeg hadde råd til eller behov for. Samt husket at jeg hadde, ved en tidligere anledning, bedt henne om å snakke meg fra å gjøre slike kjøp. Så takk, Astrid! 

Etter denne lille episoden, tok vi Linda med på en av mine favorittrestauranter her i K-town, Mother India. Sykt god mat, de er faktisk kåret til Norges beste indiske restaurant. 

Så det var the latest news, liksom. I tida fremover skal jeg lese masse bilteori. På stranda, men uansett...så, både bønner om forståelse av rundkjøringsreglene, samt faktiske forklaringer på reglene, mottas med takk!

God natt =)