fredag 19. juli 2013

Kjedsomhetens irrganger


Det er flaks jeg bor i kollektiv til vanlig, altså. OG har en stor familie her hjemme. Kjedsomhetsterskelen min er nemlig ikke spesielt høy.

Jeg har jo noe jeg alltid kan gjøre, da. Nå i sommer. Nemlig å lese til lappen. Ho ho, sykt heldig jeg er!

"Veien til førerkortet", gitt, kan ikke akkurat si det er favorittboka mi. Helt seriøst, tror ikke jeg har kjeda meg så mye siden jeg leste EU-dommer i NIRI.

Boka er bittelitt enklere skrevet enn nevnte dommer, da. (Et av livets store spørsmål: hvorfor skrives dommene til EU i caps lock OG kursiv???) Men det er fortsatt ting jeg ikke skjønner. Det bygges nemlig til dels på kunnskap jeg ikke innehar. 

Som avstandsbedømmelse. Greit nok at jeg nå har lært at man under kjøring skal fokusere blikket på en imaginær blink, 400 meter unna. Men så vet jeg ikke hvor langt borte 400 meter er...

Det er det som er med meg, nemlig. Jeg har veldig mye teoretisk kunnskap. Trenger du en innføring i Platons hulelignelse? En oversikt over utviklingen i Ibsens forfatterskap? Forskjellen på Freuds id, ego og superego? Vel, da kan jeg gjerne bistå med hjelp.

Men når det gjelder praktisk kunnskap man trenger for å overleve i den virkelige verden. Sånn om hvordan man slår en plen eller hvor mye en hekto er. Så er jeg helt blåst.

Man kan kanskje kalle det for "barn-av-en-akademiker-syndromet".

Det er derimot ett praktisk område jeg har kompetanse på, og det er innenfor matlagning. Faktisk er matlagning min kjedsomhetshjelper nummer en. Just nå lagde jeg denne brownien, bare for gøy.

Igjen, det er bra jeg har en stor familie. Som kan hjelpe meg med å spise ting, liksom.

Og så har jeg oppdaget denne serien på netflix. Love it! Den handler om - ikke le nå - aliens.

Ok, dere kan le. Hele serien er litt lol.

Jeg bare har alltid hatt en greie for "romvesener-lever-i-blant-oss" type serier. Folk blir alltid veldig overrasket når jeg sier dette, tror kanskje jeg fremstår mer som en romantisk-komedie type person...

Og så har jeg ringt Astrid, og snakket om, vel, ting Astrid og meg pleier å snakke om...Og nå skal jeg legge meg. Sånn hvis dere er nysgjerrige på de små detaljene som utgjør mitt liv. (Kan jo være noen er det?) (Kanskje mest mamma, meeen hun er tross alt en av mine mest trofaste blogglesere!)

God natt =)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar