Alltid ved vår side

Sommer er virkelig herlig, altså! Det er SOL, du slipper å fryse, du kan gå med kjole HVER ENESTE DAG. (Uten å fryse!!!) Det er lyst til klokka tolv... FERIE! Og nevnte jeg at du slipper å fryse???

(Frysing er, sånn, problem nummer en i livet mitt store deler av året. Som dere sikker forsto av avsnittet ovenfor. Tror helt seriøst kroppen min har et slags varmelagringsproblem.)

Men. På noen områder kan sommeren bli litt dødtid. 

For eksempel når det gjelder forholdet til Gud. Uten faste møterutiner, cellegrupper og liknende...det er lett å glemme ham litt. Og plutselig kan du innse at Gud føles litt...fjern.

Men vet dere hva jeg liker å tenke på? At den følelsen vi har. Av at Gud er nær oss. Eller at han er fjern. Gud er like nær han, uavhengig av den!

Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær - Salme 46; 2

Og, uansett hvor lenge det er siden vi har snakket med ham...så ønsker han å ha kontakt med oss!

Jeg liker å tenke på den bortkomne sønnen, jeg. (Kan leses her!) Om du har følt deg litt borte, enten bare for noen dager, hele sommeren, ett helt år...

...om du aldri har kommet til Gud før i det hele tatt...

Han står der. Med armene i mot deg. Klar for å ønske deg hjem!

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham - Lukas 15; 20 b 

Gode ønsker for sommerdager fremover =)