Do you believe in life after love?

E

Det var rett og slett love at first sight mellom meg og bunaden til venstre.

På torsdag dro mamma og meg for å bestille den, og jeg var, selvfølgelig, kjempelykkelig.

"Vi skal ha den bunaden," forklarte jeg Husfliddama, mens jeg pekte på mitt hjertes utkårede."

"Ja, så flott! Den er jo helt spesiell, utrolig vakker," svarte hun. 

"Hva er det den koster, forresten?" sa mamma 

"Ehm...ja" sa husfliddama. "Den koster 70 000...."

Mamma og meg bare "????"

Dette er dessverre litt typisk meg. Å falle for den desidert dyreste tingen i hele butikken. 

I følge Husfliddama var årsaken til bunadens noe stive pris, selv til bunad å være, at den var en direkte kopi av en drakt som hang på Folkemuseet. Så den var sydd på en helt spesiell måte. Med brokade og silke.

Å få vite at du ikke kan få det/den du elsker, det er jo tøft for alle, ikke sant. Så jeg havna bittelitt i krisemodus på dette tidspunktet.

"Hva om dere IKKE håndsyr den?" foreslo jeg. "Og bruker noe annet enn bare silke og brokade."

Husfliddama ristet på hodet, og sa at det måtte gjøres "etter boka". 

"Hva om dere syr en bunad som ligner på den bunaden?" foreslo jeg videre. "Jeg bryr meg ikke om den ikke er en offisiell bunad, så lenge den ser bra ut!"

Men. Husfliddama sa at hun brydde seg veldig mye om at det var en offisiell bunad. 

Så. Jeg vurderte ei stund å bestikke en Husflidansatt til å lage en slags fake egendesignet "bunad" til meg. Men så fant jeg ut at det kanskje var greit å vurdere andre muligheter først.

Det er tross alt bare et klesplagg det er snakk om! 

Og etter en prøvetime, så viste det seg at there is life after love, liksom. Faktisk fant jeg en ny kjærlighet, og er nå like begeistret for denne, betydelig rimeligere bunaden. Dessverre ingen bilder av den ennå, men det får komme etterhvert!

Så nå er det bare å glede seg til 17. mai!

Vel, kanskje jeg skal fokusere på å avslutte sommerferien først, men uansett ;)