Here comes the sun, little darlin

Da var jeg ferdig med nok en eksamen. Sola skinner og livet er fint og chill.

Vel, det er i hvertfall ganske chill. Starta opp med nytt fag på mandag, liksom. Klokka 08:15. Og foreleseren vår starta første forelesning med å si at vi burde lese type 100 sider dagen. Og så hadde han laget et skjema på tavla som jeg ikke forsto.

Men. Er det en ting dette studiet har lært meg, så er det å glede meg over de lyspunktene tilværelsen faktisk gir meg. Derfor er jeg nå bare glad for å slippe hele den null-liv greia jeg har hatt gående i det siste.

Så, jeg har altså lest litt. Men mest av alt har jeg kost meg, med type vennehenging og spising av min livrett. Som er taco, fyi.

Ikke noe fancy ett-eller-annet her i gården, altså. Eller, jeg liker det veldig godt også, jeg liker i grunnen all mat. Men. Det er taco som står mitt hjerte aller, aller nærmest.

Taco og reker. (Sørlending, vet dere...)

Jeg har også gått min lengste tur noensinne! Den var på 8, 5 timer.

Stedet jeg gikk tur på, var altså vidden.

Jeg veeet, det tar ikke 8, 5 timer å gå vidden. Mer type 5. Ha ha.

Vi gikk oss ikke vill heller.

Eller jo, litt, når jeg tenker meg om. Og vi tok den slake veien opp Ulriken. Og gikk ned til Svartediket, fra Fløyen. (Sorry for mye lokalhenvisninger her, mine lesere som ikke bor i Bergen).

Men. Tror kanskje hovedårsaken til sendrektigheten, var at vi tok mange pauser...

Var sykt koselig, da. Vi var elleve stykk, en skikkelig bra gjeng. Naturen var kjempefin, og det var sol og varmt.

På tross i alt dette, så må jeg innrømme at jeg var litt lei etter kanskje seks timer. Men befant meg altså på bunnen av Rundemannen på dette tidspunktet, så måtte jo bare gå videre.

Det hjalp veldig på at det var så fin natur, da. Og at vi som sagt hadde det veldig hyggelig.


Likevel, sykt digg å komme hjem. Er jo som sagt ikke vant til den type crazy lange gåturer, så jeg lå bare på sofaen og så på - hold dere fast - Disney Channel. Ha ha.

Jeg liker altså å gå tur, men helst ikke i mer enn fem - seks timer om ganga. Dette er forresten en ekstrem forbedring fra mine yngre år. Da var turgåing det verste jeg visste. Vet dere, jeg leste om en familie som dro på tur i Norge i et helt år. Det hadde vært maretittet mitt som barn.

Ok, det ville fortsatt ha vært marerittet mitt.

Glad jeg har en leilighet, bybanekort, kort avstand til kaffebarer, osv.

Oooog, nå skal jeg lese mer rettshistorie.

Ha en fin dag, klem klem fra frøken M =)