FOKUS

Potifar, katten vår, er så vittig. Han bruker type tre minutter på å legge seg til rette et sted. Så, kanskje tjue sekund senere, reiser han seg, og drar et annet sted. Katter er veldig styrt av umiddelbare impulser.

Vet dere, jeg kan faktisk kjenne meg igjen i akkurat dette. Ikke i forhold til å sette meg ned fysisk, he he, men i forhold til Gud.

At vi kan ha en personlig relasjon med vår skaper, det er rett og slett helt fantastisk! Det gir meg utrolig mye, i hverdagen. Likevel, så er det så lett å bli distrahert. Jeg kan type sette meg ned for å lese i bibelen. Og så finner jeg ut at jeg er tørst. Og så får jeg ei melding. Og så skal jeg bare sjekke snapchat. Og så finner jeg ut at jeg skal ta snap av meg selv, for å sende til folk.

Så finner jeg ut at jeg skal lage kakao (drikker veldig mye kakao, fyi). Og ta en ny snap, av kakaoen.

Og så har det gått en time, og jeg bare oj! Jeg skulle jo lese i bibelen, jeg! 

Det er så lett å miste fokus!

Ikke bare i øyeblikket, som i eksempelet ovenfor, også men i lengre perioder. Det går noen uker, og du merker at tankene kretser om studiet ditt, og din forekommende eksamen, mer enn de kretser rundt GUD, som er mening nr. 1 med livet ditt.

Det som jeg mener er EKSTREMT viktig her, er å ikke få dårlig samvittighet for å miste fokus. Hele den kristne troen, baserer seg jo på at vi kan være Guds barn uavhengig av våre gjerninger.

Det jeg derimot tenker, er at jeg selv VIL at Gud skal være mitt fokus nr. 1. Fordi han er Gud, skaperen av universet. Fordi han elsker oss. Fordi det gir mening til livet mitt, ulikt alt annet.

Så min beste løsning er egentlig bare å lage seg faste rutiner, og være bestemt på å følge dem.

Og når du innimellom faller ut av rutinene - for det vil du gjøre - er det bare å hente deg inn igjen. Uten fordømmelse!

Oki, var det jeg hadde på hjertet i dag! Håper dette ikke ble for sært, for de av dere som ikke tror det er en skaper der oppe, men bare typisk gass eller noe sånt ;)

Påskeklemmer =)