I have everything!

Heyhey =)

I dag var det såpass kaldt på skolen, at jeg bare måtte dra hjem igjen...

Men først, så måtte jeg handle kalendergaver til samboerne.

Det var egentlig litt stress, da budsjettet er på 50 kroner per gave. Og, som de fleste av venninnene mine vet, så er ikke innkjøp av billige ting min beste personlige egenskap. Vet ikke hvorfor, for jeg er jo ikke spesielt rik, men har en sånn greie for dyre ting. For eksempel. Hvis jeg enten kan kjøpe en billig pose kaffe fra Friele, eller en dyr, eksklusiv kaffe fra...Brazil. Som er typisk håndplukket av en kjendiskokk, i samarbeid med et urfolk.

Så bare MÅ jeg ha den sistnevnte kaffen.

Antar at dette ikke er ekstremt uvanlig, men føler at dette liksom er sterkere hos meg, enn det det er hos mange andre.

Slik sett, så var det litt ironisk at jeg ble beskyldt for å være gnien under nevnte shoppingrunde. Hadde nemlig en genial plan om å kjøpe gavekort på 50 kroner på en cafe like ved skolen. Men. Det var visst en for lav sum, noe cafedama gav klart utrykk for.

Og jeg er jo en søt sørlandsjente, altså ble jeg ikke sur engang, men begynte heller å forklare hele kalendergavebudsjettproblemet mitt. (Noen ganger bare forklarer jeg veldig mye til folk jeg ikke kjenner, uten å helt vite hvorfor)

Og så ble jeg sur etterpå, inni meg, men det hjelper jo ingen...

Forresten hadde jeg typisk superlavt blodsukker på dette tidspunktet. Hvilket alltid forvandler mitt, dere vet, livsglade (eventuelt litt i overkant...) vesen til en psykisk ustabil fjortis.

Har også ekstremt dårlig beslutningsevne når jeg er sulten. Så istedenfor å faktisk spise (hadde mat i sekken), drakk jeg bare masse kaffe.

Så. Det var faktisk ikke min beste shoppingtur. Men. Jeg kom meg nå hjem. Hvor jeg fikk spist, tent stearinlys, og satt på Taylor Swifts greatest hits...var egentlig litt stressa av hele opplevelsen på dette tidspunktet, og visste at Tay var den eneste som kunne hjelpe meg.

Bare at egentlig, så hjalp det ikke helt? Og oppgaveskrivinga gikk altså ikke helt strålende. Har et lite forståelsesproblem i pengekrav. Det går ut på at jeg ikke har forståelse!? Og det er tre uker til eksamen, altså ikke den mest ideelle situasjon. Alt i alt, var jeg faktisk en smule fortvilet...

Og så. Plutselig. Innså jeg at jeg i grunnen var litt dum. For, hallo, hvem er det som alltid hjelper meg? Hvem jeg kan gå til, i absolutt alle situasjoner?

Vel, det er jo flere personer som passer denne beskrivelsen. Men den jeg sikter til nå, er altså han jeg prøver å gå aller først til, nemlig Gud.

Så da gjorde jeg det. Gikk til ham, altså. Det var så fint. Ikke fordi Gud er en slags magiker, som tryller bort alle problemene mine. Men fordi sannheten er at HAN er det viktigste i livet mitt, ikke alle andre ting. Og å være med ham, det gir meg en fred jeg ikke får av noe annet.

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet - Joh. 14: 27

God natt =)