Noen ganger er faktisk panfløyter det eneste som hjelper

Ikke døm meg. Men. I dag hørte jeg på panfløytemusikk mens jeg leste.

Det er eksamen imorgen, og jeg er litt sånn whatever floats my boat for øyeblikket. Ja, jeg har nådd DET punktet i lesinga.

Jeg er på en måte ikke sliten fysisk, men i hjernen. Et eksempel på det, er at jeg lot nøkkelen stå i låsen, da jeg åpna skapet mitt på skolen i dag morges. Så det ikke før jeg skulle hjem. Jeg brukte også seriøst over tjue minutter på å handle tre ting på Kiwi.

Egentlig hadde jeg bare lyst til å gå hjem fra skolen klokka tre. Meeeen, jeg studerer juss, så det skjer liksom ikke. Tok til takke med the next best thing, da: kaffe latte! Kaffe latte gjør ALT bedre, uansett.

Kom meg hjem til slutt, da, og imorgen klokka 13 er det ferdig!! Vet dere hva jeg skal gjøre da? Jo, det skal jeg fortelle dere: jeg skal dra til en optiker og kjøpe meg linsevann! Ho ho, jeg vet å feire, det er sikkert og visst.

Helt seriøst, går tom for enten linser eller linsevann hver eneste eksamensperiode. Og så har jeg jo ikke tid til å kjøpe nye/nytt, så må gå rundt og ikke gjenkjenne folk på gata helt til eksamen er overstått.

Vet dere hva som er det vittigste, da? Det er bare fem uker til neste eksamensperiode starter. Lol.

Kristine og meg hadde en veldig fin samtale i går, da. Vel, først snakket vi om hvor grusomt det er å studere juss. Men så. Viste Kristine meg denne videoen, som hun hadde funnet på youtube:

Ok, så, den bærer litt preg av å være skrevet på tidlig 2000-tallet. Budskapet, derimot, var akkurat det vi begge trengte på det tidspunktet. Det jeg trenger på dette tidspunktet. Det er så godt å løfte perspektivet, og huske på at det finnes en som er så mye større og viktigere enn karakterene vi får. Jobben vi ender opp i. En som er mye større en alle våre livsomstendigheter!

Så anbefaler alle å høre på denne før dere legger dere!

God natt =)