Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!

I høst har jeg jobbet med å la Gud være den jeg - aller først - går til med mine behov. (Skrev et innlegg om dette her!)

Det har vært utrolig bra! Det ER utrolig bra.

Nå i eksamensperioden...jeg bare ber, jeg. Kjempemasse. Bare gir ham mitt stress og mine bekymringer, og ber ham om å hjelpe meg. Kjenner en ro, fordi han sier jeg ikke skal uroe meg.

Vi blir opplært til å klare oss selv, bli uavhengige. Bibelen sier noe helt annet. Kanskje rokker dette ved noe i oss som vil "klare selv", som barn i trassalderen gjerne sier.

Men når du lar disse tankene fare, og går til ham...wow. Det er så verdt det! Så frigjørende. Du trenger faktisk ikke gå alene, du kan få styrke og hjelp fra en som er større en deg selv! 

Jeg har jo kommet med en del eksamenstips oppigjennom, men jeg tror dette må være eksamenstips nummer en: ta Gud med i eksamenslesinga! Vel, faktisk er det et livstips generelt!

Vi har en far i himmelen som elsker oss, og som vil at vi skal gå til ham med alt vi har på hjertet. Isn`t that wonderful?