Kenguruene og jakten på sjokoladefabrikken

Mamma vekket meg igår ved å fortelle meg at vi skulle besøke kenguruene! Og dra på en sjokoladefabrikk!! 

Det var en fin måte å bli vekket på.

Og kenguruene var kjempesøte! Nye BFFs! De var veldig tillitsfulle, hoppet bort til oss og ville gjerne bli klappet.
Etterpå ble jeg venner med koalabjørnene.

Eller, det var en liten overdrivelse, da jeg ikke vet om de helt enset mitt nærvær. Selv den bjørnen jeg klappet bare satt der liksom. Koalabjørner er nemlig veldig daffe.

Det er fordi de bare spiser eukalyptusblader. Som det er sånn veldig lite energi i. Så da blir de kjempeslitne og må sove 18-20 timer hver dag.

Jeg vet, for et liv! Noen burde bare sette dem på en høykaloridiett og se hva som skjer liksom.

(Neida. Jeg vet at de er de er dyr og at de er skapt slik...)

Det er måte på hvor lenge det er interessant å se på dyr, da. Så vi dro etterhvert videre, for å finne sjokoladen. 

Dette viste seg derimot å være litt problematisk. Vi spurte om veien to ganger, men greide uansett å kjøre oss vill. Til slutt fant vi ut at vi kanskje skulle se på kartet damen i informasjonen på kengurustedet hadde gitt oss.

Først mente nemlig både mamma og meg at vi ikke skulle se på det, kartet altså, da de gjerne gjør ting mer kompliserte.

Men! Det viser seg at jeg kan lese kart! (Det visste jeg ikke? Interessant hvordan man lærer stadig nye ting om seg selv!)

Ok, så jeg skal være ærlig og innrømme at jeg først holdt kartet gal vei, slik at jeg trodde vi var på et helt annet sted enn det vi egentlig var. Men det er tross alt ikke så lett å vite hvilken vei som er, vel, rett. (Med mindre du virkelig kan lese kart.)

Og da jeg snudde det...vel, da ble liksom verden litt mer logisk. Og så kom vi altså endelig frem til selveste sjokoladefabrikken!!!

(Vi hadde kjørt forbi den en stund før dette, men ikke sett skiltet.)

Så det var gøy. Det var sjokoladeutsalg, det var muligheter for å se på arbeiderne mens de lagde sjokoladen, det var gratis smaksprøver! 

Ellers så har vi vært på shopping,  i Perth! Australiere = bra stil. Jeg fant masse fint, blant annet en ny kjole! Nok et tilfelle av true love, skjønner dere.

Jeg vet. Hvis dette fortsetter så kommer jeg til å ha sånn 50 kjoler innen jeg er 26. Tror jeg. Jeg lagde et sannsynlighetsberegningsmattestykke.

Men idag kjøpte jeg bikini, og det trengte jeg faktisk. Og så solte mamma og meg oss i noen timer ved en strand.

Ferie er fint altså. Kan ikke komme bort fra det, gitt. I morgen har jeg en plan om å skrive innleveringen som skal inn over påske, for, vel, slik er skjebnen til en jusstudent. Men den sorgen tar jeg altså imorgen. 

Cheers - fra både meg og min nye venn Skippy the Third!