"Jeg tror den er ganske...lang" svarte jeg vagt.
Jeg så på kartet på flyskjermen over oss. Det tok seks timer fra Københaven til Doha, og avstanden fra Doha til Perth var ganske mye lenger.
Men jeg er ganske optimistisk av meg. Så jeg tenkte liksom ikke at den ville bli altfor lang.
Og da jeg landa i Doha ble jeg for opptatt med å kjøpe ting i taxfreen til å tenke noe videre over min forestående flytur.
Jeg var i en sånn klassisk shoppingrus nemlig. Jeg visste ikke hvor mye den qatarske mynteenheten lå på, men jeg tenkte at den må jo være lavere enn norske kroner. Siden ALT er lavere enn norske kroner...
Men pappa sa etterpå at den egentlig ikke ligger sånn superlavt. He he.
En annen ting de solgte på flyplassen, var klær. Min første tanke var dette så ut som dommerkapper, men det var altså kvinneantrekk. Det var også matchende hijaber til. Jeg ble faktisk veldig fascinert, så jeg så igjennom alle og tok et par diskret fotografier.
Etterpå kjøpte jeg det som viste seg å være den vondeste iskaffen noensinne. Tenk kald nescafe. Pluss en sandwich som det gikk greit å spise så lenge jeg ikke så på hva som var i den. Det jeg så på istedenfor, var alle folkene rundt meg.
Det gøyeste med flyplassen i Doha er nemlig den ekstremte variasjonsbredden av mennesker som finnes der. Sånn, hvis du tenker deg at noen skulle laget en parodi på en veldig variert gruppe mennesker. Sånn ser det ut liksom!
Du har selvfølgelig sheikene, gjerne med en flokk tildekke kvinner bak seg. Så har du munker, og "spaced" japanere. Så kommer det en gjeng med vestlige hippieturister med rastafletter. Pluss Acnebekledde svensker. Og så. Middelaldrende engelskmenn, i vel, gråbeige gevanter. Og så ser du en flokk nonner. Og en veldig sossete filipiner. Og bråkete italienere.
Og jeg kunne bare fortsett liksom, men, vel dere skjønner greia.
Uansett, etter ei stund var det altså tid for å sette seg på neste fly.
Det var da jeg fant ut at det tok TI TIMER å fly til Perth!!!
Jeg så meg rundt på flyet og bare ti timer? Seriøst? Skal jeg være her i ti timer?
Det var jeg liksom ikke totalt psykisk forberedt på. Det gikk veldig bra da, ikke minst fordi det var sånn det fineste flyet jeg noen gang har flydd med. Setene var ekstra store, det var høyt under taket, de personlige tv-skjermene hadde touchscreen og god lyskvalitet. Til og med flydoene var større enn vanlig, og hadde helfigursspeil.
Så jeg var happy happy.
Og så var jeg fremme i Perth, og da var jeg enda mer happy. Men kanskje mest av alt sliten.
Og nå har jeg vært her i en dag, og det er skikkelig herlig! Fantastisk å se familien igjen, selv om jeg selvsagt skulle ønske min søster Silje og kunne vært med ;)
I dag har vi gått tur på stranda, hvor sanda er totalt hvit. Dette er livet liksom.
Og pappa bare "det er et kjøpesenter i nærheten. Jeg vet ikke om det er så gøy for deg, da?"
Og jeg bare "ehm, pappa, hvordan kan du tro at det ikke er gøy for meg???"
Så mamma og meg dro på shopping. Jeg har allerede anskaffet meg en ny kjole. Jeg skal ikke lyve og si at den var sånn ekstremt sårt tiltrengt. Men. Jeg elsket den. Og du vet hva de sier, sann kjærlighet lar seg ikke stoppe. Og, dere vet, jeg har liksom kjøpt andre ting. Igjen, australske dollerer er jo litt lavere enn norske liksom...
Så, som dere ser har reisen gått bra, og Australia er hitill kjempefint! Har ikke sett noen kenguruer ennå, men jeg vil holde dere oppdatert... Cheers, mates ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar