Ok, så, dere vet når folk spør deg om hvordan det går med studiene? (Hvis du studerer, liksom. Hvis ikke spør de vel om hvordan det går med typisk jobben, arbeidsløsheten, tilværelsen som fri sjel osv.)
Vel. Her skal dere høre hva jeg alltid svarer: det går bra...jeg har en innlevering jeg skal skrive/kommentere/forberede meg til.
Fordi vi alltid har innleveringer. Vi snakker ukentlig.
De fleste jeg kjenner vet dette nå, men likevel, så blir de veldig sånn "oj, er ikke det veldig stress??", og ser på meg med en blanding av sympati og ærefrykt, når jeg bringer det opp.
Er helt greit med en liten andel sympati, altså. Det er ikke alltid like gøy, å sitte oppe halv tre, natt til onsdag, og skrive oppgave.
Men noen ganger leverer du halv fire på mandagen, liksom. Det varierer veldig. Og, du blir på en måte tvunget til å lære, gjennom å skrive, og det er greit når eksamen kommer.
Ikke minst, så blir du veldig vant til å ha ukentlige innleveringer. Så du blir ikke så stressa. Og det er vel egentlig det viktigste.Så, ja, det jeg prøver å si, er at dere ikke trenger å syntes sånn supersynd på meg!
Og, ha ha, når det gjelder hele den "ærefrykt-greia", så er det snakk om besvarelser vi ikke får karakter på...Tror ikke dere hadde vært like imponerte, om dere leste alle besvarelsene mine, for å si det sånn.
Har ennå traumer fra besvarelsen jeg måtte skrive i forvaltningsrett II, da jeg var i Australia. Hadde ikke vært på NOEN forelesninger, og, hallo, jeg holdt fortsatt på å komme meg etter eksamen i NIRI. Tror egentlig deler av vurderingstemaene mine, kom fra eget hode.
Men skal jeg si hva jeg syntes er så digg, når det gjelder skolen? Ja, ikke bare skolen, da, men hele livet generelt: at jeg kan ha fred. Uansett. Fordi min Gud er med meg!
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet - Joh. 14:27
Walk in peace, my friends =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar