Sånn i forhold til hvilke gjenstander jeg på ett eller annet tidligere tidspunkt i livet mitt har sett på som spareverdige.
Sånn for eksempel en halv pose pepper. Fra en sånn bitteliten pepperpose vi får gratis i kantina på skolen.
Eller 50 000 bittesmå papirbiter. Som er restene fra scrapbookark jeg har brukt i albumene mine. Og jeg har egentlig litt problemer med å hive ting, så jeg må liksom gå igjennom hver eneste papirbit og vurdere om den er krøllete nok til at jeg har samvittighet til å kaste den.
Jeg skylder på Kykkelikokos. Som hjernevasket meg da jeg var veldig ung og inntrykksfull, slik at jeg får KJEMPEDÅRLIG samvittighet av å forsøple unødvendig.
Pakking altså. Det er nok til å drepe livsgnisten til et menneske. Heldigvis er gnisten min ganske sterk og, vel, gnistrende, fra før av, så jeg tror det skal gå bra med meg.
Pluss at dette er faktisk de siste dagene hvor vi seks jentene bor sammen!!! Siden Anne Marie og Hanne som sagt skal gifte seg!?
Jeg kommer til å savne dem begge to. Anne Marie er bare så sykt VITTIG, både frivillig og ufrivillig. Og Hanne er et av de mest tjenestevillige menneskene jeg vet om, hvilket er et anbefalt personlighetstrekk hos samboere ;)
Men. Nå må jeg tilbake til pakkingen. Vurdere hvilke av hårproduktene mine som er såpass tomme at jeg ikke ser for meg ozonlaget utvide seg i en rasende fart om jeg hiver dem og sånn.
Snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar