Denne ganga var det min (nå eks-) samboer Anne Marie som skulle gifte seg, med sin kjære Ruben. Anne Marie og meg ble venner på Hedmarktoppen, og har deretter bodd sammen i tre år. Sammen med mine andre samboere, er hun del av det jeg liker å kalle for "Bergensfamilien" min.
Nå har jeg jo fått masse andre herlige venner i Bergen, men da jeg flyttet opp dit, kjente jeg nesten bare disse jentene. SÅ. Vi hjalp hverandre gjennom hele den - til tider - skremmende prosessen det er å flytte hjemmefra og starte sitt eget voksenliv.
Og nå har Anne Marie blitt så voksen at hun har giftet seg!!! Hennes mann Ruben er en utrolig herlig person, og har blitt en god venn. Så jeg er virkelig veldig glad på deres vegne!!
Selv om det selvsagt er litt trist at vi ikke skal bo sammen mer... (Jeg foreslo at vi fortsatt kunne bo sammen, men det ville de merkelig nok ikke??)
Uansett, Anne Marie var en nydelig, strålende brud. Vielsen var veldig fin, med vakker kirkesang og en personlig tale av presten, som var brudens onkel. Og festen var gøy, med både god mat, fine dekorasjoner, taler og leker.
Forresten så har jeg et lite tips til dere. Sånn hvis dere skal planlegge underholdnig til et bryllup. Som er å IKKE starte med forberedelsene etter midnatt, kvelden før bryllupet.
Stadig høyere grad av overtrøtthet er visst proporsjonalt med stadig høyere grad av tro på egne humoristiske evner. Til slutt blir egentlig ALT morsomt.
Vi skrev en tekst fra melodien til "Colors of the Rain" (Pocahontas). Som forresten var sånn en smule inspirert av Pocahontas-duben, hvis noen husker den.
Sånn rundt klokka 01:30 hadde vi kommet til bridgen. Vi var alle enige om at setningen "fly av sted, lille kjøttmeis" var toppen av vittighet på dette tidspunktet.
Vi hadde det veldig gøy med å skrive den, da. Og brudeparet selv sa de ble glade for sangen. Den var i hvert fall fra hjertet.
Og nå er det tre uker til neste bryllup! Så jeg får lade opp til da. La brannsårene fra krølltanga leges. Avvenne meg fra fire retters middager. Ikke bare lett å være bryllupsgjest, skjønner dere.
Klemmer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar