Det er lurt å gå med regntøy når det regner

Folk driver alltid å forteller meg at jeg er så heldig som kommer fra Sørlandet. Siden det er så fint vær her og sånn.

Men det er jo egentlig ikke alltid det. Østlandet har flere soldager, liksom.

Du blir på en måte litt påvirka, da. Av å høre at hjemstedet ditt angivelig er Norges svar på Syden.

Så jeg dro på sykkeltur til byen, jeg, uten regntøy. Selv om himmelen var mistenkelig grå. Selv om et par små dråper regn allerede hadde begynt å dryppe...

Jeg hadde med paraply, da. Å sykle med paraply høres veldig komplisert ut, men det går egentlig greit, så lenge du sykler litt sakte.

Men da jeg kom til byen, så greide jeg selvfølgelig å ødelegge paraplyen. Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har det med å ødelegge ting.

Dette er forresten vennene mine fullt klar over. I utdrikningslaget til Hanne, fikk jeg for eksempel streng beskjed om å drikke mozell av et stettglass av plast, ikke glass.

Jeg møtte Victoria og Cecilie i byen, så det var veldig hyggelig. Vi dro på favorittcafeen min i Kristiansand, Lauras Coffe Bar.

Og så dro Victoria og meg på skoshopping. Elsker skoshopping. Jeg fant verdens søteste cowboystøvelskoletter. Jeg har en sånn greie for cowboystøvler, nemlig. Men. De kosta 900 kroner. Som jeg ikke tror jeg kan avse akkurat nå. Det er juni nemlig, og som alle studenter vet er juni den måneden vi ikke får stipend, aka fattigmåneden vår.

Å være fattig er egentlig ganske kjedelig. Jeg er ikke så veldig god til det heller. Jeg går for eksempel på cafe hele tiden.

Og på vei hjem ble jeg totalt gjennomblaut.

Mamma bare "hva var det jeg sa?"

(Hun hadde sagt at det kom til å regne.)

Jeg bare "du vet at det er det mest plagsomme foreldre kan si til barna sine?"

(For det er det faktisk).

Det er jo en viss fare for å bli syk, da. Når man blir våt og kald og sånn. Så nå som jeg har kommet hjem har jeg passet på å spise sjokolade, siden det har masse antioksidanter i seg. Viktig å tenke på helsa, vet dere.

Og nå henger jeg med Potifar (katten). Derav bildene. Han lukker øynene hver gang jeg tar de, forresten.

Vi er veldig close, da. Han vil til og med være med meg på do. Men der setter jeg en grense. Han er kanskje kastrert, men han er fortsatt hannkjønn, liksom.

Snakkes senere!