Paris

Fredag sist uke dro jeg til Paris for å besøke venninnen min, Lauren. Fordi, vel, hvis du kjenner noen som bor i Paris og du har en måneds studiefri er det faktisk obligatorisk å besøke nevnte person.

Lauren og meg går way back. VG2 på katta, liksom.

Lauren, Hanne, og meg. The trio, liksom. Synd Hanne prioriterte å lære å redde livet til andre mennesker fremfor å henge med oss i Paris! 

Og vi er still going strong

Jeg hadde aldri vært i Paris før, og jeg må si jeg ble veldig fascinert av denne vakre, vakre byen. Alt er på en måte ganske usystematisk og rotete Jeg vet det er den type ting som pleier å irritere folk, men jeg er litt rar, så jeg syntes slike ting er sjarmerende.

For eksempel, bilene kjører hele tida på rødt lys. Og på inngangskontoret til selveste Eiffeltårnet er bare to av tre kontorer bemannet, på tross av at køen er kjempelang.

I køen til Eiffeltårnet


Og, alle er så velkledde. Guttene går med skjerf og de små barna med ballerinasko. Også røyker alle, da. Men det er jo på en måte ikke fullt så sjarmerende?

Uansett, med Lauren som personlig reiseguide fikk jeg sett både Eiffeltårnet, Sacre Coeur, og Notre Dame!

Av en eller annen grunn trodde både Lauren og meg at ringeren i Notre Dame bodde i Sacre Coer?Men han bor jo i Notre Dame! Jeg tror jeg så han der. Kanskje.

Ellers så gikk vi rundt og, du vet, så på livet. Spiste pain au chocolat.

Carb heaven <3

Så shoppet vi selvfølgelig litt. Montmartre var et veldig bra shoppested, masse kule vintagebutikker. Det var og  masse koselige små restauranter der. Og vi gikk oss bittelitt vill der - men bare på en koselig måte!

En annen ting vi gjorde var å sykle. Det er et eget felt på veien som er reservert for sykler. Og busser. De skal dele, liksom. Men noen steder var det ikke noen sånne felt, så da bare sykler alle der hvor bilene kjører. Men det er fint, altså. Som en person uten lappen har jeg aldri følt meg så inkludert i trafikkbildet før.

Den siste dagen skulle Lauren til legen for å sjekke at hun ikke hadde en smittsom canadisk sykdom som kunne være en fare for den franske befolkning eller noe sånt. Alle må visst gjennom en helsesjekk før de får endelig visum!?

Jeg skulle egentlig på Louvre, men så shoppet jeg heller. Og så tok jeg metroen helt alene. Siden jeg tross alt har sett "Taken" passet jeg selvsagt på å, du vet, ikke bli kjent med noen tvilsomme franskmenn. Så dro jeg til flyplassen og tok metroen ennå mer alene. Den tok litt lengre tid enn jeg trodde, men jeg rakk akkurat flyet mitt. Da jeg landet i Amsterdam kom jeg nesten for sent til gaten min. Men det var på grunn av en svært legitim grunn: jeg måtte kjøpe en frappuchino fra Starbucks før dro videre. Hvis jeg hadde mistet flyet hadde det faktisk ikke vært min skyld, det hadde vært CEOene i Starbucks. Som av en eller annen teit grunn ikke forstår at vi må få Starbucks til Norge veldig snart!!!

Ok, nå har jeg visst kommet til veis ende på min lille reisebeskrivelse. Som konklusjon må jeg bare si at jeg hadde det kjempebra, det var utrolig koselig å se Lauren igjen, og at jeg savner pain au chocolat. (Og Starbucks.)

Au revoir