Home for christmas

Utsnitt fra virkelige samtaler som faktisk har funnet sted de siste dagene:

Tilfeldige personer: er det ikke deilig å ha studiefri?
Meg: Ja! (pause, hvor sannheten innhenter meg.) Faktisk så har jeg ikke ferie ennå?

En liten innlevering står altså imellom undertegnede og juleferien. Jeg vet, det er supertrist! Men, jeg er tross alt hjemme i Kristiansand. Peisen er tent, og Potifar ligger ved min side. Jeg kan til og med ta en lesepause i boblebadet, om det er ønskelig.

Potifar og meg har et VELDIG DYPT bånd. Han pleier for eksempel å vekke meg om morgenen. Eller banke febrilsk på døren, hvis den er lukket. Han vil også alltid være med meg på do, men det får han ikke lov til. Han angriper meg også ganske sjeldent.

Potifar er en katt, forresten.

Det eneste som mangler nå er egentlig kaffe. Fordi, surprise, surprise, min lille koffeinflørt holder muligens på å utvikle seg til å bli en mer varig greie. MEN, foreldrene mine har bare en kjempeavansert kaffemaskin av den typen baristaer bruker. De ler rått av Nespresso, og syntes det er herlig å bruke 15 minutter på å skumme melk.  Jeg, derimot, aner ikke hvordan man bruker maskinen og må derfor vente til noen kommer hjem fra jobb.

Ellers har det kommet (litt) snø! Tatt i betraktning at jeg 1) bor på sørlandet, og 2) vokste delvis opp in America er ikke snø et obligatorisk element i julestemningen min. Men koselig er det!

Når vi snakker om Life in America, jeg fant en link idag på nettet som viste stygge julegensere, og det brakte virkelig tilbake minner altså. Dette er dessverre ikke en overdrivelse, "christmas sweaters" er faktisk en juletradisjon for store og små der borte.

En annen herlig amerikansk juletradisjon var å kjøre rundt den lokale Pepsi-Cola-fabrikken. De pleide å sette ut diverse trefigurer og ha julemusikk i bakgrunnen. Faktisk, takket være min BFF google, fant jeg en link til hele greia her: Pepsi-Cola!

Merkelig nok ser foreldrene mine ut til å foretrekke norsk jul? I år har vi faktisk tatt helt av, takket være at lillebroren min Paul insisterte på syv slag kaker. Istedenfor å for eksempel forklare for ham at dette er 2011 og de fleste opererer med "tre slag", syntes mamma dette var en strålende ide`. Mamma har forøvrig for vane å bli litt vel "kreativ" når hun baker kaketypeting, men hun fikk hun heldigvis hjelp av mormor. Så nå er mitt eneste problem å ikke spise opp alle kakene våre før jul. En gjentakelse av sjokoladekaramellepisoden fra 09 hadde liksom ikke vært helt optimalt.

Ellers så prøver jeg, midt i alle julebord og pepperkakepyntesesjonene, å huske på hva jula egentlig handler om. Så jeg vurderer å kjøpe følgende julegenser, som en påminner både til meg selv og mine medmennesker

 God jul =)