O jul med din glede

Idag ble julefreden i stua en smule forstyrret, takket være Potifar, som brakte med seg inn en levende spissmus. Dette resulterte i en hel masse kaos; Potifar jaktet på musa, Paul og pappa jaktet på Potifar, og jeg lå i sofaen og ba dem redde den stakkars musa.

Akkurat nå er nevnte mus sporløst forsvunnet, og Potifar går rundt i konstant jagermodus. 

Ellers har vi det veldig fint, da. Foreldrene mine har tatt frem dansemovesene sine på første gang på tjue år, søsknene mine beskylder hverandre for å være antikrist under monopolspilling, og det er et høyt nivå av faceraping. Vi har også våre SYV - jeg gjentar, SYV - slag å gomle på. Pluss karamellene og marsjipanen vår. Det er jul, med andre ord. 

Julaften ble kjempekoselig, ribba var gode og gavene fine. Jeg vet jeg på en måte er "voksen" nå og muligens burde si at de ikke betyr noe for meg, men sannheten er at jeg elsker julegaver. 

Overraskende nok var det ingen som gav meg den Jesus-julegenseren jeg viste bilde av i sist innlegg?? Men jeg har prøvd å huske på the reason for the season uansett. Jeg personlig har jo altså hørt juleevangeliet omtrent hundre ganger*. Jeg har til og med spilt det ut, i kirka, en hel rekke ganger. Jeg fikk nesten alltid rollen som Maria. Et år spilte jeg Josef, da, mens venninnen min Cathrine spilte et tre...

Uansett, det kan være lett å glemme mirakelet i det hele, når du har hørt juleevangeliet så mange ganger. Men for meg, som tror på Gud, er det nettopp et mirakel denne historien forteller om. Gud kom med en redning til vår ødelagte, syke jord, fordi han, tross i hvor mye vi har ødelagt ting til her nede, elsker oss.

 link: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=2893072292536&set=a.2360684583176.2141087.1432154030&type=1&theater
Selv ikke mordersk katt eller en spissmus på ville veier kan ødelegge gleden min over det.

*utregningen er en blanding av sannsynlighetsregning og vill gjetning, med særlig vekt på sistenevnte...