Den unge Acers lidelser

Min kjære, bittelitt førsømte blogg,

Her er min unnskyldning for nevnte forsømmelse: Acerboy (dataen) er syk. Veldig, veldig syk. Han er døende faktisk. Jeg har til og med bestemt meg for å erstatte ham, hvilket egentlig er litt trist. Fordi det er dyrt og jeg er fattig. Også har Acerboy og meg tross alt har veldig mange gode minner sammen.

Et av Acerboys MANGE symptomer er at det ikke går ann å legge inn nye bilder på ham. Hvilket er grunnen til at dette blogginnleggets bilder er sponset av google.

Selv er jeg derimot høyst frisk. Det er ikke så rart, for jeg tar VELDIG mange vitaminer. Mest takket være mamma. En av hennes hovedlidenskaper her i livet er å finne vitaminer til meg.

Ellers så har jeg og Kristine vært på studietur med jussnavigatørene til Oslo. Og besøkt alt fra NHO til en politiadvokat til gatejuristen. Pluss shoppet. Og fryst. Det var VELDIG kaldt der.

For å illustrere Osloturen med et BILDE, så har jeg funnet frem et outfitbilde anno 2005. Fra Oslo, altså.

Pluss at på dette bilde har jeg på meg 15 år gamle Malenes favorittklær. For det første: SKJERFET. Alle utenom meg hatet det faktisk. Det var kjøpt i en bruktbutikk, og var på en måte ganske fullt av andre menneskers støv. Så har vi mitt ELSKEDE miniskjørt. Det var bare meg som elsket det egentlig. Mamma og pappa mente det var litt for mini.

Story of my life.

Det er fint å være 21 år og være herre over egen skjørtelengde.

Hele den posinga midt i Karl Johan skal jeg ikke kommentere en gang, for det gjør jeg beklageligvis enda.

Ellers så har jeg skrevet to arbeidsgruppeoppgaver og lært veldig mye om inhabilitet. Egentlig har jeg lært veldig mye generelt. Jeg mener, før jeg begynte med forvaltningsrett visste jeg ikke hva forvaltningen var en gang.

 

Boka mi. Som, du vet, absolutt kunne vært freshere. Jeg mener, greit nok at bygget er grått, men vi lever i det 21. århundre, hva med å photoshoppe inn litt blå himmel?

Jeg har også lest en annen bok. Den var fantastisk. Den handler om kjærlighet og krig og det høres litt klisjeaktig ut, men den var bare så utrolig velskrevet. Og den kan lånes på biblioteket. Som btw er i samme gate som min. Som faktisk er oppfyllelsen av en av mine livsdrømmer.

Vet dere hva, nå skriver jeg på dataen til Astrid. Og nå skal jeg levere den tilbake, for hun skal se "Greys Anatomy".