Jussens glade dager

Hello, people of the world! 

Sååå, fem hele dager uten updates!? Regner med det har vært litt tøft for dere...

Meeen. For å være helt ærlig, så tror jeg dere bare kan være glade, for at jeg ikke har publisert noe i det siste. Det hadde nok ikke vært spesielt oppløftende lesning. Sånn tatt i betraktning at det eneste jeg gjør HELE DAGEN er å lese om menneskerettigheter, spise, og sove. Eller, forsøke å sove er vel mer dekkende.

I går natt sovna jeg ganske raskt, da, meeen, drømte om EMK i hele natt. #tristliv.

Ja, og som om ikke det var nok, så får jeg ikke til å sende snapchats!? Eller, det funker kanskje 15 % av tida. Sykt kjedelig, da trangen til å sende selvmedlidende "hater livet" type snaps har meldt seg ganske ofte i det siste.

My care-face...Typisk bilde jeg KUNNE HA SENDT, om snap hadde funka. 

Ok, jeg hater jo virkelig ikke livet, da, før noen blir veldig bekymra. Som jeg sa til mamma i går kveld "jeg har det jo egentlig fint, bortsett fra at jeg lever under et ekstremt psykisk press, og ikke har noe fritid..."

(Ja, det var dagens reklame for å IKKE studere juss.)

Menmenmen. Prøver faktisk å være positiv. Jeg er tross alt heldig som kan ta en utdannelse, har penger nok til mat, og, ikke minst, har støttende folk rundt meg. I tillegg til en Gud som har gode tanker om min fremtid! 

Og her ser dere altså bilde av to av mine venner i nøden, nemlig Hilde og Kristine. Viktig med gode medstudenter, for å komme igjennom eksamensperioder, altså!

Nå må jeg stikke, da. Artikkel 8 (vern om privat- familielv, hjem og korrespondanse) venter. Hurra! Not.

Vi sees =)