Altså. I dag var jeg endelig kvitt stølheten, fra sist helg, og så dro jeg på joggetur, og så kom den tilbake igjen.
Jeg beklager. Antar at ikke det var den mest interessante biten av info jeg har gitt dere, men jeg er alene hjemme i kveld, så måtte bare få det ut et sted.
Ellers så tenkte jeg på jakt idag. Nærmere bestemt at jeg hadde lyst til å dra på jakt.
"HVA???" sier kanskje du. "Har du gjennomgått en personlighetsforandring???" legger du kanskje til deretter. Sånn, om du kjenner meg. Eller bare har sett meg, og du vet, observert at jeg går med rosa bukser og hyler av begeistring store deler av tida.
Men ja. "Jeg vil dra på jakt" var altså tanken min. Eller. Jeg tror det var "det hadde vært koselig å dra på jakt".
Det som forårsaket dette, var at jeg så en overskrift til en artikkel om jakt. Og det fulgte altså med et veldig fint, høstaktig bilde. Gode assosiasjoner, ikke sant. Og så tenkte jeg på elgkjøtt, så da oppsto det enda flere positive assosiasjoner...
Og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kreert et indre bilde av meg selv og en gjeng andre, glade mennesker ute en vakker høstdag. I skogen. På jakt. Så for meg at vi typisk hadde med oss kakao. At vi lo veldig mye. At jeg var kledd i en skoggrønn, quiltet jakke. At vi hadde med oss en litt eldre mann, som kom med jaktvisdom som egentlig var analogier til det virkelige liv.
(Ja, jeg har et noe rikt indre liv.)
Jeg har jo aldri vært på jakt, da. Så. Det kan jo være det er slik det faktisk er??
Etter det jeg har hørt, derimot, består jakt i stor grad av venting. Som jeg IKKE liker. Hvis ikke man kan prate, liksom. Pluss at man visstnok må skremme dyret i en periode, det virker litt gøyere, da, og jeg kunne sikkert greid det, tatt i betraktning at jeg kan nå et veldig høyt decibel når jeg skriker, men uansett, det er kanskje ikke SÅ gøy.
Og så er det den delen når man faktisk må skyte dyret.
Ikke at jeg tror noen vil la meg komme nær et skytevåpen, jeg får nesten ikke lov til å helle melk til folk av mamma, liksom. Men. Du vet. Andre skyter det, og så er det masse blod og gørr, og, vel slikt.
Så. Den realistiske delen av meg, den innser at jeg kanskje ikke ville kost meg på jakt. Men den urealistiske delen. Den er fortsatt gira.
Ikke at jeg bør tillegge den så mye vekt. Ei gang i tida fikk jeg akutt lyst til å bli bombeekspert i FN, etter å ha sett et intervju med en som var det, så mine "ønsker" handler ofte mest om mangel på realistiske forventninger til hvordan ting egentlig er. Igjen, stikkordet er rikt indre liv.
Men vet dere hva? Nå må jeg legge meg. Vel. Jeg må starte på prosessen. Som sagt, det tar LANG tid for meg å bli ferdig her ;)
God natt =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar