11 hours to go...

Hallo, hallo. Håper verden der ute er bra. Vi har innlevering av obligatorisk kursoppgave om 11 timer. Så. Befinner meg i min egen lille jussboble atm.

I fjor var obli egentlig ganske chill. Men i år. Har vi HALVPARTEN så mye tid som før. Tre dager på 3000 ord, liksom.

Slik sett er vel bildet nedenfor egentlig mer sannferdig i forhold til hva jeg føler akkurat nå, enn det jeg har ovenfor:

Så. I dag har det gått i de enkle gleder. Altså mat og kaffe. Elsker begge deler i stor grad. 

I tillegg bruker jeg en god del tid på prokrastinering. Andre folks facebookprofiler har aldri vært mer interessante, for å si det sånn... Ikke for å snakke om pinterest. Pinterest er FARLIG. Du logger deg inn med uskyldige hensikter, sånn, for å ta en liten ett minutts pause og se på bilder av sko. Og før du vet ordet av det har du pinnet tjue nye kakeoppskrifter.

Faget (kontraktsrett II) er veldig interessant, da. Vel, det er interessant dersom du er såpass unik at du syntes juss generelt er interessant. (Og det syntes jeg.)

Ellers så kan jeg meddele at jeg nevnte den potensielt brukne tåa for legen min. (Ikke derfor jeg dro til legen, altså, er ikke så hysterisk....) Og hun var enig i at den mest sannsynlig var brukket.

Mitt første brudd, liksom! Forårsaket av at jeg slo lilletåa inn i et kommodebein av metall, no less. At jeg er en fare for meg selv, kan vi nok alle være enige i.

Hadde sett for meg litt mer drama på legekontoret, da. Sånn, "oj! Tenk at du ikke har kommet med dette før! Vet du, du må bare RETT NED på legevakta. Jeg ordner en hastetime!"

Og så kunne jeg tatt røntgen, og fått satt på en bitteliten lilletågips.

Var nesten litt skuff, da jeg fikk vite at brudd i lilletåa ikke var noe de gjorde så veldig mye med.

Jeg vet, jeg er så sykt rar.

Uansett hadde nok gips på lilletåa egentlig vært upraktisk, når det kommer til sko. Sliter nok som det er, liksom. Har nemlig både kronisk senebetennelse i foten, OG en forkjærlighet for upraktiske sko som gir meg smerter.

Så jeg går liksom med høye hæler og ballerinasko kjempelenge. Og så får jeg vondt, og må gå med joggesko. Og da må jeg jo få en helt ny look, sånn sporty liksom, helt til det går over og jeg kan gå med vanlige sko.

Vet. Jeg har mitt å stri med, jeg og. Og nå må jeg muligens gå tilbake til det jeg egentlig strir med, nemlig kursoppgava. Sukksukksukk. Det er lov å be for meg, for å si det sånn...

Sees på den andre siden (aka livet etter innlevering av oblien...)

Klemmer!