Fredag, middagsselskaper, og potensielle kjendisspottinger

Hei mine lesere, og god fredag! Jeg leser hjemme i dag, og bildet ovenfor er av utsikten fra soverommet mitt.

I kveld skal jeg i middagsselskap med gifte og forlovede par. Jeg vet ikke om det er jeg som holder på å bli eldre, eller om det bare er vennene mine som er veldig tidlig ute med å etablere seg?

Astrid skal og da, så hun blir min date for kvelden.

Vi to hadde middagsdate i går og, siden det bare var vi to som var hjemme.

Vi lagde en red curry-gryte med kylling. Fordi. Det er godt. Og. Jeg har både fem chillier, en ingefærrot, og en hel korianderplante, og de må brukes opp. 



Jeg har altså for vane å kjøpe inn veldig mange sære ingredienser, og så blir det litt sånn, "ok, nå må jeg spise veldig mye av denne tingen før den går ut på dato!"

Vannet hadde forresten vært skrudd av hele dagen. På tidspunktet da vi lagde maten var det fortsatt ikke noe varmtvann. Og alt kjøkkenutstyret var skittent. SÅ vi måtte kutte opp alle tingene med en kakespade. (Den ene siden på den var litt skarp.) Det bohemske liv, liksom.

Og her ser dere altså meg mens jeg plukker koriander. Men det regner jeg med at dere forsto selv. Siden jeg tok den med hjem på tirsdag har den forresten falt HELT sammen. Vet ikke hvorfor?

Mens jeg sto der og plukket, så jeg liksom ut av vinduet, og så ser jeg en kjekk (i hvertfall på lang avstand) gutt i parken/hagen utenfor, som gikk tur med en hund.

Så jeg bare "se, Astrid! En kjekk gutt!"

(Ja, det er den type ting jenter påpeker til hverandre når vi er alene.)

Og Astrid bare "jeg tror kanskje han er litt ung."

Men så snudde han seg, og han hadde tredagers skjegg, så vi bare "yess, ikke så ung!"

Og så kommenterte Astrid at han lignet litt på Stian Blipp. Og jeg bare "ja!"

Det kan jo være det var ham, da. Han er tross alt fra Bergen. Logisk at han reiser hjem av og til. Og går tur utenfor bygget vårt? Vel, det kan skje. 

Mener selv at Stian og meg hadde blitt et veldig bra par. Sånn btw. Vet at store deler av Norges kvinnelige befolkning mener det samme, men uansett. Eneste som trenger å skje, er at 1) han blir kristen, 2) vi faktisk MØTES, og 3) vi får følelser for hverandre.

Jeg har troa i hvertfall. (Og det har Astrid også). (Men ingen andre jeg har fortalt om det til.)

Og nå må jeg jobbe litt mer. Eller eventuelt ikke jobbe litt mer. Vi får se.

Ha ei god helg,
Klemmer fra meg =)