Jeg dro på fotballkamp.
Jeg bare er ekstremt lite fotballinteressert skjønner dere. Sånn, jeg tror egentlig ikke det går ann å bli mindre fotballinteressert enn det jeg er.
I tillegg ender jeg alltid opp med å fryse meg halvveis i hjel, hver gang jeg er på kamp. Jeg er generelt frysen, så jeg har liksom et dårlig utgangspunkt fra før av.
Sist gang jeg var på kamp, før i går altså, var 16. mai 2011. Etterpå bestemte jeg meg for å ikke utsette meg selv for dette her mer.
Men. Du vet hvordan du først ikke har lyst til å gjøre noe, men så begynner alle å overtale deg, og så er du liksom den eneste som står imot. Og så etter hvert virker det du i utgangspunktet ikke ville gjøre, som en stadig bedre ide?
Og så står du der, i regnet, på en Start-Brann kamp. Med en gjeng sørlendinger/halvveis sørlendinger/Brannsupporterte som har sniket seg inn på bortetribunen og skjuler sine røde plagg.
Det ble faktisk en positiv opplevelse, da. Dette hadde mye å gjøre med det hyggelige selskapet!
Dessuten. Jeg er kanskje ikke så interessert i selve spillet. Men hele den heie og hoie-greia appellerer veldig til min entusiastiske natur. Jeg bare faket iherdig supporter. Tok i bruk årene med dramaerfaring.
Jeg ble veldig kald, da. Men kroppen min er såpass vant til å fryse at det gikk greit, på en måte. Jeg blir aldri syk av det liksom.
Så, alt i alt en positiv opplevelse. Dessuten er det fine med å være en type uengasjert følelsesmessig supporter som meg selv, at du slipper å bli deppa når laget ditt taper. Som Start jo altså gjorde i går.
Heia heia Start!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar