Ekte venner får venner til å danse jenka offentlig for andre venner

En gøy ting med å ha bursdag, er at du kan få folk til å gjøre diverse ting ved å si at det er bursdagsgaven deres til deg.

Eksempelvis på lørdag, som jo var min bursdag, så fikk jeg Astrid til å danse jenka utenfor Grieghallen.

Dette blir (litt) mer logisk hvis du forstår konteksten, som var at jeg noen minutter tidligere hadde forklart at jeg ikke blir flau så fort, og så, for å underbygge poenget, tatt en liten jenka nedover Nygaardsgaten.

Og så ville jeg altså at Astrid skulle gjøre det samme for meg. Eller, egentlig var det for hennes del. For å utfordre rammene hennes liksom. Fordi jeg bryr meg. Derav overskriften om "ekte venner".

I tillegg til jenkadansingen var det mye annet fint som skjedde. Det hele startet med bursdagsfrokost, laget av Cecilie, Hanne og Astrid. Sykt heldig jeg er, som har så flotte samboere!!

Senere dro Astrid, Kristine og meg på Cafe Aura. Og så dro vi på min favorittbutikk i Bergen, Mogs. Jeg vurderte å kjøpe en kaffekopp til 600 kr, men så tenkte jeg litt sånn, ok, det er fint å ha råd til mat og sånn, så jeg droppa det.

På kvelden var det ut og spise på Sumo. (Nå høres det ut som om det eneste jeg gjorde denne dagen var å spise...) Utrolig god mat der!

Etterpå dro vi på Rimi, hvor Astrid og meg brukte kjempelang tid på å ta bilde av Astrid som holdt opp en biografi av Justin Beiber, som hun skulle legge ut på Instagram. Dagens ungdom, altså.

Astrid bare "jeg håper ikke denne butikken har videoovervåking. Sånn at noen ser oss nå!"

Og jeg bare "nei, det håper jeg virkelig ikke!"

Det var på vei hjem fra Rimi at nevnte jenkadansing fant sted, forresten.

Og SÅ var vi hjemme, og det var tid for å spise himla mislykka og åpne opp bursdagsgavene!!

Hans, Cec, og Astrid!

Hanne bare "det kommer en pakke til. Men det var ikke plass til den på gavebordet!"

Og jeg bare "Er det Ryan Gosling? Kommer han på besøk?"

Og Kristine bare "Ja!"

Jeg trodde jo egentlig ikke det, da, av åpenbare grunner. Det pakken viste seg å være, var en rosa brødrister!!!! Så det var jo nesten like bra som et overraskelsesbesøk fra Mr. Gosling.

Og det var historien om da jeg ble 23. Vel, en del av den, det skjedde jo mer enn dette liksom. Det var i hvertfall en utrolig fin dag!

Og nå ER jeg 23 år. Jeg må medgi at en liten del av meg får panikk ved tanken. Sånn, at jeg driver og beveger meg oppover i tyveårene. Men. Hvis vi nå skal være litt seriøse. Så har jeg tenkt på noe, nemlig at å bli eldre faktisk er en veldig fin ting. Alternativet er verre, sant. Livet er jo noe man gjerne tar litt for gitt når man er på min alder, men det er faktisk ikke en selvfølge å kunne fylle 23!

Så jeg er glad jeg lever jeg, i denne tidvis regntunge verdenen vår!

Klemmer fra 23-åringen =)