Særlig siden laderen min er totalt MIA. Det kan være den ligger i den innerste kroken under senga mi. Det kan være den er gjenglemt i Australia.
Det kan være den er i leiligheten til min psykisk ustabile stalker, Reidar, som liker å stjele mobilladerne til sine ofre/forelskelsesobjekter. Your guess is as good as mine.
(Og før dere starter å være veldig bekymra for sikkerheten min så er det, så vidt jeg vet, ingen Reidar.)
(Jeg pleier generelt sett ikke å få stalkers. Det er mer Astrids greie liksom.)
Utenom den brutte samtalen, så tenkte jeg at en midlertidig utilgjengelighetstilstand kunne være litt...fint. Det er en egen frihet i det og, å ikke kunne fås tak i.
Vel, det var det jeg tenkte helt til jeg innså at jeg nå ikke hadde noen vekkerklokke! Det var jo litt krise i grunnen.
Men samtidig. Tenkte jeg med meg selv. Dette var tross alt en sjanse til å leve som mine forfedre. (De som bodde i huler ol.) La kroppens naturlige rymte styre når jeg sto opp liksom.
Hvis dere tenker at jeg på dette tidspunktet ble litt vel i overkant positiv og begeistra for hele opplevelsen, så, vel, dere har sannsynligvis rett. Det er en av følgene med å være både optimistisk OG ikke ha spesielt stort strukturbehov OG ha lett for å la seg, vel, begeistre.
Så, i dag morges, våkna jeg av meg selv, og jeg ante faktisk ikke hva klokka var. Det var ingen som var våkne, så jeg kunne ikke spørre noen heller.
Hvis du har (unormalt) god hukommelse, pluss er veldig (sånn typisk på Reidar-nivå) opptatt av meg som person, så husker du kanskje at jeg har en klokke jeg av og til går med. På hånda liksom.
Men, mine kjære venner, sannheten er at den klokka virker ikke. Jeg bare går med den fordi jeg syntes den ser fin ut.
Så jeg var seriøst totalt hjelpesløs når det gjaldt når på døgnet det var.
Jeg skrudde på radioen, da, for de pleier tross alt å si hva klokka er en del på radioen. Men det eneste hintet jeg fikk der, var en radiovert som sa det var veldig tidlig på morgenen.
Og jeg bare ikke si at klokka bare er seks!. Det var litt for sent å legge seg igjen på dette tidspunktet, jeg hadde tatt på linser og maskara og greier.
Så jeg fortsatte med mine (til dels omfattende) morgenstellrutiner, og til slutt fikk jeg endelig vite, gjennom en Byggmakkerreklame, at klokka var "nesten åtte". Så det var jo egentlig veldig greit.
Og det er liksom livet mitt for tida. Høyt innslag av hverdagsdramatikk, det er helt klart.
Ellers så leser jeg til kontraktsrettseksamen. Så det er festlig. (Not). Hvorfor vente til 10. juni med å ha eksamen når du kan ta opp fag fra første klasse, liksom.
Og nå skal jeg lese videre. Så vi snakkes - bare kanskje ikke på mobilen!
Cheers =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar