Hei hallo Bergen

Det var ikke et sjakktrekk å dra hjem rett etter torsdagslunsjen. 

Når jeg både er ekstremt lidende av jetlag OG ikke har sett samboerne mine på over to uker. Da er det liksom utrolig mye mer fristende å dra frem feriekjøpene og vise de til nevnte samboere enn å skrive oppgave. 

Teite oppgave. Som min jetlag-pregede hjerne ikke helt får taket på.

Jeg er i hvertfall (litt) mer våken nå enn da jeg kom hjem i går. Det var skrikende babyer på hvert eneste fly, nemlig. Pluss at jeg lå på langsida av flysetene (hadde tre til meg selv fra Perth til Doha!), og så begynte jeg å stresse med at jeg kom til å falle ut av flysetet mens jeg sov (pga. turbulensen) og få en alvorlig hodeskade.

Jeg tror faktisk jeg var såpass borte da jeg landa i København at jeg sånn halvveis lente meg på mannen som sto foran meg i køen på Starbucks. Gjentatte ganger. Jeg har et vagt minne om at han snudde seg og sa noe om.

Og kaffen jeg kjøpte hjalp ikke engang, for da jeg landa i Oslo var jeg enda mer borte. Jeg måtte hele tida minne meg selv på at jeg var våken og at alt ikke var en drøm, liksom.

Det er fint å være hjemme igjen, da! Særlig når Bergen har en god værdag.

Ellers så er det nøyaktig en måned til jeg blir 23 idag. Så jeg må bare høre veldig mye på denne sangen innen den tid. Ok, så, dere får lov til å le (litt) av meg når jeg sier at jeg føler at livet mitt er som en Taylor Swift-sang, men, vel, noen ganger så føler jeg faktisk det. Og "22" handler seriøst om meg og mitt liv!!! 

Men vet dere hva. Nå skal jeg se litt mer på om Petra Ås får lov til å drikke portvin på sykehjemmet. Yay ;)

Cheers!