Særemnet=indre tortur

Hey!

Nesten hver gang jeg snakker med folk jeg kjenner for tida, etter at vi har utvekslet de sedvanlige "hva skal du til neste år?" og "jeg aner ikke!!!!" (Hanne og meg spør hverandre for eksempel om dette ca. hver gang vi møtes, og det er nesten hver dag...), utveksler vi følgende samtale:


"Hvor langt har du kommet på særemnet?"

"Jeg har nesten ikke gjort noen ting!!!!!"

"Ikke jeg heller!!!"

"Jeg bare aner ikke hva jeg skal skrive...jeg kommer til å sitte oppe hele natta dagen før vi skal levere det!"

"Jeg også!"


Og idag skal jeg altså faktisk prøve å begynne på særemnet. Til nå har jeg skrevet 843 ord. Og jeg greier bare ikke å formulere setningene noe bra, alt høres så dårlig ut, og oppsettet er rart...c`est terrible! Nå ja, jeg vet jeg ( i likhet med alle andre med skrivesperre) kommer til å greie det til slutt...sannsynligvis...

I motsetning til mange andre, må jeg ikke pløye meg igjennom lange romaner ved siden av skrivinga, for jeg har om bøkene til Elsa Beskow (dermed kan jeg konsentrere meg om å lese bøker jeg faktisk VIL lese sånn ellers). Please folkens, si dere har hørt om Elsa Beskow...hun skrev bøker som "Putte i blåbærskogen", "Pers nye klær", og "Tante Grønn, Tante Brun, og Tante Fiolett". Verdens skjønneste barnebøker!

Jeg har alltid elsket bøkene om tantene, vel nå elsker jeg de på en nostalgisk måte, da. Og jeg digger Alvepiken fra "Sollegget"

Alvepiken bor i et hult tre og danser for å si velkommen til de nye årstidene! Også har hun verdens fineste hår. Så langt, og rødt, og så fine krøller! What`s not to love?

Btw, når jeg drev å søkte på Elsa Beskow på google fant jeg tilfeldigvis bloggen til ei amerikansk dame som også likte bøkene til Elsa Beskow. Hun presenterte seg selv som "a home-schooling, english-teaching, bread-baking, husband-loving constitutional conservative". Oki...mamma (som var like ved) og meg syntes iallefall den var litt vittig...

Selv om det ærlig talt ikke er noe galt i å bake brød eller elske mannen din eller være konservativ.

Men altså, Elsa Beskow: det er sånn ca. ingen info om henne på nettet, men jeg fant ei sånn eldgammel bok fra 60\70 tallet (hvor forfatteren av en eller annen grunn omtalte seg selv i flertall...var dette vanlig før???) om henne. Og der sto det at hun og mannen Natanael skrev kjærlighetssdikt til hverandre hele livet, og at de hvert år dro til Stockholm for å feire forlovelsen sin, og da hadde de rød rose i knappehullet...så søtt <3>

Men, men, men, nå må jeg altså fortsette med oppgaven min...

See ya blogsters... (blogsters= de som leser bloggen...jeg vet, jeg er bare så psyco vittig...)