det er ikke så ille, vet du...

Hei igjen!



Det siste innlegget jeg skrev har på en måte masse blanke "ark" på bunnen...det er veldig irriterende, og jeg aner ikke åssen jeg skal få det vekk....men om du går nedover veldig langt, så kommer du til slutt til mine andre to innlegg...



Den øvre setninga var et eksempel på klaging fra VIRKELIGHETEN (pluss at jeg skrev det sånn i tilfelle noen blogglesere ikke er så tekniske og ikke forstår at de må gå ned veldig lenge før de kommer til mitt batikkinnlegg. Som har en spesiell plass i hjertet mitt, i og med at det handler om et tema jeg har sterke følelser for...). De fleste (meg selv inkludert) jeg vet om klager i grunnen ganske mye. På at skoledagen er så lang, at vi har så mange lekser, at fredagen er så langt borte, at håret vårt er rart, osv, osv...



Jeg ble ganske inspirert sist uke da vi snakka om takknemlighet på track (ungdomsgruppa på Hånes). Vi snakka (blant annet) om at det egentlig er litt trist om du går rundt og bare gleder deg til fredagen hele uka...og hele tida tenker at bare du blir ferdig på skolen, får deg en kjæreste, bil, eller noe sånnt, DA skal du liksom chille og bli lykkelig og gjøre det du egentlig vil men aldri får gjort og sånn.



Men altså, ungdomslederen påpekte at det alltid er ting å klage over, og at det alltid er "ett eller annet" vi vil gjøre før vi skal "starte vårt `virkelige` liv..." Noe som bare er ... dumt tenkt!



For sola skinner faktisk ikke bare i helga. Og du kan gjøre noe gøy med venner selv om du skal på skolen neste dag. Selv om klokka er kvart over syv og du skal på skolen om 15 minutter, så kan du ha 15 fine minutter før det hvor du spiser en god frokost og leser avisen eller snakker med familien din (om du er den type person som snakker så tidlig om morgenen. Jeg er det, men må prøve å begrense meg litt, av hensyn til mer morgengretne familiemedlemmer). eller om du går hjem fra skolen, så kan du liksom høre på favorittmusikken din og synge med (om du er typen som som synger på åpen gate).



JEG syntes iallefall det var inspirerende, og prøver å nyte øyeblikket.





Cheers<3