Og Bergenssommeren lot meg ikke akkurat oppleve noe av dette. Jeg og sommerkjolene gråt i kor, for å si det sånn.
MEN. Nå har vi hatt to dager med sommervær, og alle slike tanker er glemt. Hvorfor emigrere, når vi bor i tidenes sommerparadis!
Ha ha. Jeg tror forholdet jeg (og de fleste) har til denne byen, er litt sånn abusive relationshipish. Jeg mener, du får EN fin dag, og så er regnværet aka alt det vonde glemt.
For meg, som sørlending, er fint vær ensbetydende med bading og soling. Mens for min vestlandske kjæreste er fjelltur sommergreia over alle sommergreier.
SÅ, vi drar på fjelltur TIL badesteder. Anbefales for alle i slike "flerkulturelle forhold". (He he).
Raymond er btw MYE mer trent enn meg. Jeg vil ikke si jeg er i dårlig form, men jeg løper ikke halvmaraton over FJELLET, slik min kjære gjorde for noen uker siden.
(Og han syntes til og med det var gøy?!!)
Heldigvis får jeg styre tempoet, da. Egentlig tror jeg at mitt største problem er min psykiske utholdenhet. I mitt hode er det logisk å dra hjem når du har blitt skikkelig sliten, type har gått Stoltzen.
Men det går visst an å bare fortsette!?
Så det gjorde vi, med løfter om badevann var jeg villig. Informasjon om hvor utrolig sliten jeg var ble gitt ved relativt høy hyppighet, men det var en fantastisk fin tur uansett =)
I går var det over 30 grader ute, og Astrid og meg gjort det vi sørlandsjenter gjør best: SOLTE OSS! O lykke!
Vi gjorde forresten samme "feilen" vi alltid gjør, nemlig å snakke så høyt at alle andre på gressplenen hørte hva vi sa. Men det er jo fint. At naboene våre vet våre tanker om alt fra kjærestene våre til hvem løftene i Jesaja gjelder for.
I dag er det litt mer overskya, men uansett varmt nok til å ha frokosten ute. Ihvertfall hvis du, som meg, må avkjøle deg etter å ha sovet under ei DUNdyne hele natta...ha ha.
Ha en flott dag videre, vi snakkes =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar