Hvem tenker du at du er?

Hva slags tanker har du om deg selv? Hvem tenker du at du er?

Er det mye negativt som dukker opp? Ting du først fikk høre fra andre, kanskje? Ting du oppfattet av andre?

Ettersom tiden går kan slike tanker føles som sannheter.

Men stemmer egentlig dette? Alle de negative tingene du tenker om deg selv,  hvor henter de egentlig sin legitimitet fra?

Tenk deg at jeg - Malene - og Steve Jobs - iPhonens skaper - begge blir stilt følgende spørsmål: hva er dine tanker om kvalitetene til en iPhone?

Mitt svar, ville nok i stor grad bært preg av hva iPhonen gjør for MEG. Med min begrensede tekniske forståelse, ville jeg kanskje svart at joda, den var bra den, men den brukte så utrooolig lang tid på å skru seg på. Uten å tenke over at dette var fordi den var såpass avansert, at det tok litt tid før systemet startet å virke.

Kanskje ville svaret mitt omhandlet ting som ikke hadde med iPhonens kvaliteter å gjøre i det hele tatt, men heller med min egen dagsform. Akkurat nå liker jeg ikke telefonen så godt, ville jeg kanskje sagt, men så betydde det egentlig at jeg ikke likte at jeg ikke hadde fått svar på en melding.

Steve Jobs sitt svar, ville derimot bære preg av at han kjenner telefonen på dypet. Han forstår hvorfor den reagerer som den gjør. Han forstår hvorfor det er så fantastisk at den virker som den gjør. Den telefonen, altså, wow, den er jo helt utrolig! 

Hvem sitt svar ville du tenkt sa mest sannhet om iPhonens kvaliteter, mitt eller Steves?

Vi mennesker er alle feilbarlige og, i mer eller mindre grad, selvopptatte. Vi kan misforstå og vi kan såre.

Skal vi da bygge grunnlaget om hvem vi er, på noe så usikkert og upresist som det andre mennesker - kanskje - tenker om oss?

Jeg tror på Gud, og jeg tror da at den mest legitime sannhetskilden kommer fra ham. Vår skaper, som skapte oss INTENSJONELT:

For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. (Sal. 139, 13-16) 

Vår skaper, som gleder seg over OSS, hans MESTERVERK: 

Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med 
fryd. (Sefanja 3,17)

Vår skaper, som ALLTID har elsket oss: 

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare (Jer. 31, 3 b)

Til slutt, her er en sang som handler om dette, og som faktisk inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Lytt og nyt ("I am" er et navn på Gud, hvis dere lurer på det i sangteksten.) 

Jeg vet det ikke er alle som tror på det samme som meg her, men jeg håper dere alle tenker godt om dere selv, uansett trosgrunnlag! Ha en strålende kveld videre :)