Kunnskapshull og skyldpåleggelse!

 
Hallo mine kjære leserfolk. Jeg håper dere har en bra torsdagskveld!

Selv tilbringer jeg kvelden i mitt eget personlige selskap. På tross av at jeg (svært ofte) lider av selskapsykhet har jeg faktisk sett frem til dette hele uka.

Så. Nå hører jeg på musikk. Og skriver blogginnlegg. Og spiser ost (jarlsberg).

Og så. Må jeg faktisk dele med dere at jeg har startet et nytt og bedre liv! Denne uka, liksom! Som går ut på å stå opp en anselse tidligere enn før, sånn at jeg kan være på skolen til ni. Jeg vurderte å ta klokken åtte, men, vel, det er noe som heter å innse sine egne personlige begrensninger.

Sånn skolearbeidsmessig så har vi, i vår gjennomgang av Norske og Internasjonale Rettslige Institusjoner (det er faget vi har nå), kommet til folkeretten. Det er gøy, men også vanskelig.

(Hvis du skal være veldig detaljorientert og nøye på det så er vi vel egentlig ferdige med folkeretten, da vi starter på EU- og EØS-rett imorra. Men. Er jeg ferdig med folkerettsboka? Ehm, nei!) 

Og jeg har så sykt kunnskapshull. Sånn typisk om hva NATO driver med. Jeg tror jeg må ta et kurs med Kristine.

Kristine burde bli diplomat syntes jeg. Foruten å ha en unik evne til å skape fred mellom stridende parter har hun ekstremt mye allmennkunnskap. (Det er viktig når du er diplomat, visstnok.)

Forresten så pleier jeg å skylde på kunnskapshullene mine med at jeg har bodd 3 1/2 år i USA. Pluss at broren min faktisk er amerikaner! (Og nordmann.) (Han ble bare født der. Vi er totalt biologiske helsøsken liksom). (Med mindre mamma og pappa tok med feil barn med seg hjem, liksom.) (Men jeg tror egentlig ikke det er tilfellet.)

Bare synd matte er internasjonalt. Ellers så...vel, den hadde vært grei å ha opp igjennom liksom. "Ja, jeg vet at jeg enda ikke har lært meg prosentregning. Men vi hadde en annen type i USA!"

Sånn ting er nå må jeg ta til takke med å skylde på arven fra morssiden av familien...

Selv om egentlig så går den mattegreia bra, siden man ikke trenger å kunne matte for å bli jurist. Takkoglov.

Ellers så drar jeg til Dyrkolbotn imorra - igjen! Hvis dere ikke har fått det med dere, så er Dyrkolbotn the place to be. Veldig veldig hotspot. Det nye Ibiza tror jeg.

Denne gangen er det Salt Bergenskirken som arrangerer turen. Så det blir meget bra.

En annen ting er at jeg for tiden har et seriøst fysisk behov for nye sko. Really. Spesielt disse. Men de er litt dyre. Ish. Selv om det spørs jo hva du sammenlikner med, da. Sånn satt opp mot sko fra typisk Din Sko, så, vel, ja. MEN. Hvis du liksom sammenlikner med, ja, en bil. Da blir summen litt enklere å svelge. Perspektiv har mye å si vet dere.

Selv om jeg tror kanskje jeg skal spare pengene mine til jeg drar til Australia.

Med mindre jeg vinner i lotto. Men det er høyst usannsynlig, siden jeg aldri har spilt lotto. Dette skyldes forresten indoktrinering av min kjære far fra barndommen av. I følge ham så er aksjer smarte menneskers lotto.

Det er jo noen som vinner, da. Det kunne vært meg. Jeg har jo ikke akkurat tjent så mye på aksjene mine heller...

Og nå avslutter jeg her. Kanskje jeg går og pakker!? Vi får se. Jeg pleier egentlig å raske sammen ting en halvtime før avgang, men jeg lurer på om å være litt mer forberedt for en gangs skyld hadde vært en avslappende avveksling.

Snakkes!