I Smile, You Smile

Så. Jeg ble altså kasta ut av Humaniora biblioteket klokka 19 igår. Fordi de stengte, ikke fordi jeg utviste plagsom atferd, liksom.

Apropos plagsom atferd, Hanne Kristine og meg ble faktisk kasta ut av et prøverom på Cubus på grunn av det. Sånn i 2007ish. Det var litt flaut. Og muligens et brudd på menneskerettighetene våre.

Det var tross alt et annet prøverom folk kunne benytte seg av. Og køen av folk var ikke så stor liksom. Og vi hadde ikke vært der så lenge, bare sånn en halvtime, og vi hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noe, vi bare prøvde stygge ting for gøy, men uansett. Det med at vi var litt høylytte kan muligens stemme. Eller, i hvertfall at jeg var høylytt...

Som dere ser var både Hanne og meg litt sånn bad i vår ungdom. Oh yes. Var derfor vi ble venner tror jeg. Like barn leker best, sant.

OG, Hanne er fortsatt en av mine beste venninner, selv om vi ærlig talt ikke sees så ofte, siden Hanne studerer medisin i Trondheim, av alle steder. (Jeg vet. Hun burde valgt Bergen.) Men. Kjære Hanne. Jeg er veldig glad i deg. Vi må ringes snart!

Det var en lang apropos. (Jeg liker å si apropos i dag. Tydeligvis.) Men. For å komme tilbake til historien om hvordan jeg skrev kursoppgaven på en dag, så måtte jeg nå forlate bibliotekets trygge verden og dra hjem. 

Så da skrev jeg og hadde litt pauser og spiste havregrøt og skrev litt mer. Jeg var egentlig innstilt på å måtte skrive til langt på natt, men jeg fikk faktisk levert i ellevetida.
 
Å skrive hele oppgaven på en dag. Det anbefales altså. Helt seriøst.

Pluss at på et eller annet tidspunkt i går kom jeg veldig inn i "the zone". Jeg bare "yess, NIRI, liksom", jeg tuller ikke, jeg satt nesten og koste meg!? Det kan ha vært hjernen min sin reaksjon på all stråling fra datamaskinen, sånn blandet sammen med trøtthet, koffein og sukker. Men. Hvem vet. 

Dessverre har jeg det ikke det like gøy med å forberede morgendagens arbeidsgruppeoppgave. Vi skal skrive om krisen i Libya. Kan jeg noe om krisen i Libya? Ehm, nei. Det er masse FN-paktopplegg og jeg er i det hele tatt ganske forvirra.

Å være ferdig med oppgaven er uansett sykt digg, da. Og jeg sov til halv tolv i dag, sååå, helt sånn normal skolehverdag er det vel ikke. Og det regner ute, og merkelig nok gjør det meg glad. Regnet som faller ned på vinduet liksom. Det er en fin lyd.

 Dette er dagen som Herren har gjort;
  la oss juble og glede oss på den!
                            - Sal 118:24

Cheers =)