Den siste dagen av HADETER*

De siste dagene har gått ut på å si hadet til flest mulig mennesker. Jeg drar IMORGEN, så dette er den aller siste dagen av HADETER.

Det er hadet til nære venner og fjerne venner og venner jeg akkurat har blitt kjent med og nå må dra ifra. Hadet til venner som får meg til å le og venner som får meg til å tenke. Hadet til slektninger, til besteforeldre. Hadet til naboer og bekjente og kollegaer. Hadet til det gamle rommet mitt, som Silje har overtatt og fylt av sine ting, slik at det på en måte ikke er mitt rom lenger, selv om det føles litt som om det er det fortsatt. Hadet til det nye rommet mitt, som ser kjempekoselig ut, men som ikke føles helt som mitt ennå. Hadet til de skoene jeg ikke kunne ta med, og alle bøkene mine, og CDene og bildene. Hadet til mammas fantastiske middager, og til kjøleskapet som liksom alltid fyller seg opp. Hadet til filla og track. Hadet til biblioteket, til Oasis, til de herlig tomme prøverommene på Hennes og Mauritz på slottet, hvor jeg har tilbrakt mang en time sammen med venninner og en haug med spesie klær. Hadet til kakao med krem på Lauras og sjokolade fondant på Frøken Larsen.

Hadet til pappa, mamma, Silje, Andreas, og Paul. Familien min, som inntil nå alltid har vært der, smilende\kranglende\pratsomme\plagsomme\fantastiske. Jeg kommer til å savne alt, men dere mest av alt!

Men jeg er klar for dette, og jeg gleder meg =)

Sees

*Det ER et ord. I følge, ehm, meg.