Refleksjoner (=

Når jeg sykler til skolen, eller bare er ute og går eller jogger eller noe, ser jeg meg ofte rundt og tenker at verden jammen er et vakkert sted. Seriøst. Ta for eksempel himmelen. Når det (som idag) faktisk ikke er overskyet er den en nyanse av lyseblå jeg skulle gitt mye for å ha hatt et klesplagg i.


I og med at jeg bor i trerike (er det er ord?) Norge er det kanskje ikke så rart at jeg også legger merke til trærne. Trær er faktisk også veldig fine.


Sommerfuglene har kanskje ikke kommet frem enda, men når de gjør det vil jeg legge merke til de...


Mitt poeng ved å nevne disse eksemplene var vel egentlig bare det at de får meg til å lure på hvordan mennesker i det hele tatt kan tro at jorda ble til ved et tilfeldig stort smell. Jeg er ikke akkurat noen naturfagswhiz, men har store smell estetisk sans?

Noe annet jeg tenker på når jeg ser på naturen, er noe som det kanskje ikke alltid fokuseres sånn kjempemasse på i kirkelig sammenheng, men som jeg har vært så heldig å fått høre: Gud er, i tilegg til å være kjærlig, supersupersupervis, osv, noe annet: KREATIV. Veldig, veldig, kreativ.

Jeg syntes iallefall det er ganske kult å tenke på. Vi mennesker er jo "skapt i Guds bilde" (aka vi ligner på ham), og den gleden vi kan få av å skape noe, om det så er et bilde, en sang, eller en blomsteroppsats, er nok bare en liten flik av den gleden Gud har av å skape!

Klemmer