Bøkene er skrevet av den kristne forfatteren Karen Kingsbury, og heter "Førstefødt serien". Jeg leser egentlig ikke så mange kristne romaner, mest fordi de fleste av dem (dog det finnes unntak) irriterer meg. Forsidene, som ser ut som forsidene på kioskromaner irriterer meg. Hovedpersonene, som alle er ekstremt vakre, irriterer meg. Forfatterenes mangel på innsikt i moderne ting irriterer meg. Det at hovedpersonene vanligvis har veldig lite utviklede personligheter irriterer meg. Det gjør også den vanligvis lave litterære kvaliteten.
Og, ehm, på mange måter så er "Førstefødt serien" nettopp slik. Bare se på forsidene til de tre første bøkene, som jeg har lest til nå (i løpet av...ei uke?)
Ja, det er litt flaut å lese disse bøkene på bussen.
Og svært mange av personene er beskrevet som "utrolig vakre", eller "ufattelig kjekke". Og de er ganske typete også. Og boka er skremmende dårlig oversatt. Og alle følelsene blir beskrevet i ekstrem detalj. Men, som sagt, jeg er hekta.
Historien er rett og slett ufattelig spennende. Det er altså en familie (med voksne barn) som heter Baxterfamilien som sørger over tapet av familiens mor. Faren, John, lurer på hva han skal gjøre med han og konas hemmelighet, nemlig at de fikk et barn før de giftet seg. Dette barnet måtte de adoptere bort. Det han ikke vet er at dette barnet er den kjente skuespilleren Dayne Williams. Dayne vet om familien, men vil ikke kontakte de pga. han vil skåne de for papparazziene. Så er det Katy Hart, som bor i samme by som Baxter-familien og leder et kristent barne og ungdomsteater. Også får hun tilbud om en rolle i en av Dayne Matthews filmer, og de to faller skikkelig for hverandre, men de kan ikke være sammen...OMGosh, det er så sykt spennende, du lurer hele tida på hva som kommer til å skje og om John vil finne ut hvem sønnen er og...good stuff, liksom ;)
Det åndelige er også bra, jeg føler at jeg lærer mye om Gud av å lese bøkene. Jeg har dessutten funnet ut at det er en annen serie om livet til familien før moren døde, så den skal jeg lese nå også...
Det er faktisk litt tragisk at det nettopp er disse bøkene, og ikke bøker av litt høyere litterær kvalitet (jeg har også lånt "Gutten i den stripete pysjamasen" og "Cather in the Rye", men de frister ikke like mye...)som fengsler meg. Men slik er nå det...
Og, ja, jeg anbefaler bøkene på det sterkeste. Om du godtar at du kommer til å lese de 24\7.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar