Hamstergirl goes on a trip

Da min søster Silje og jeg var små, var sminke noe av det gøyeste vi visste. Ikke ordentlig sminke, men noe som het barnesminke (lol).Vet ikke helt hva forskjellen var, bortsett fra at fargene var MYE mer knæsj.

Sminketeknikk og fargevalg gjenspeilet at seks år gamle Malene var både DRAMATISK og venstrehendt. Ha ha. Syntes selv jeg så smashing ut, da. Og måtte selvfølgelig påføre så mye som mulig før ukas store sosiale happening: kirka! Alle var som en stor familie i kirka jeg vokste opp i, så det gjorde ikke noe at jeg løp rundt og så sånn halvveis gal ut...

Jeg tar fortsatt på meg sminke, også på søndagene. Men det skal sies at fargekombinasjonene har blitt mer konservative, og teknikken en god del bedre ;)

Men. Sist søndag. Da innså jeg at sminke har sine begrensninger. Som at det ene kinnet ditt er DOBBELT SÅ STORT som det andre.

Jeg mener, du kan jo markere kinnbeinene for å forminske hamsterlooken. Bare at her var det faktisk ikke noe synlig kinnbein å markere...

Kunne eventuelt tatt i bruk avledningstrikset. Dere vet. (Eller, regner med at ikke alle gutter vet, men dere får vite det nå:) Når du typisk har ei kvise på nesa. Så markerer du øynene veldig, for å ta oppmerksomheten bort fra kvisa. 

Men hallo. Hvis jeg skulle ha tatt oppmerksomheten bort fra kinnet, da måtte jeg ha lagt smoky eyes med LILLA glitter. Og rosa leppestift med sølvglitter. Og knallrød rouge med gullglitter.

Jeg måtte, med andre ord, ha tatt frem barnesminken.

Men. Tror kanskje ikke den looken ville blitt like godt mottatt nå, som i 1996. Spesielt siden jeg denne søndagen ikke skulle i kirka, (hvor alle er snille med meg uansett) men fly tilbake til Bergen.

Løsningen ble da å gjemme hele greia bak håret og et skjerf. Funka faktisk ganske bra.

Vel, jeg tror hamsterkinnet kom frem innimellom, men det hadde jeg sannsynligvis godt av. Jeg tror faktisk at vi alle - men særlig oss unge jenter - kan ha godt av å se litt rare ut nå og da.

Når det er sagt, så må jeg si jeg er SYKT glad for at venstrekinnet nå er lik størrelse som høyrekinnet!

Ellers så har jeg levd babymatlivet, ha ha. Det gikk veldig greit, siden mitt motto var alt kan stavmikses. 

Vel, ikke, sånn, ABSOLUTT alt, jeg stavmikset ikke brød liksom. Men type kjøttdeig og grønnsaker. Jeg fortalte mamma om hva jeg spiste på telefonen, og hun bare "jaaa, det var det jeg lagde til deg da du var ett år gammel!"

Ha ha.

De to siste dagene har jeg kunnet spise fast føde, så det har vært good times. 

Noe annet som er good times, det er bibelskolelivet. Jeg elsker å komme der om morgenen, bli møtt velkommen av mine fantastiske medelever, og ta meg en kopp kaffe. Jeg elsker å høre på undervisningen, som er livsrelevant og spennende. Jeg elsker å ha bønn og lovsang før lunsj, og jeg elsker lunsjen, hvor vi bare prater og tuller. Og, jeg elsker at jeg kan gå hjem fra skolen halv tre, uten dårlig samvittighet for at jeg ikke leser. Jeg føler meg virkelig SÅ heldig, som har fått muligheten til å ta et sånt år som dette, midt i et studiene.

Nå i helga har jeg lekt housewife anno 1952, vi snakker vasking av VEGGENE. Heldigvis har student-Malene anno 2015 også kommet frem, så har hatt besøk og vært sosial og. Oooog, nå må jeg kanskje legge meg?

Ha en fin lørdagsnatt/søndagsmorgen videre, så snakkes vi =)