Det hele startet torsdag sist uke. Astrid og jeg skulle til Lillesand. Men så dro vi heller til Arendal. Just because.
Broren min Andreas skulle spille konsert på Canal Street denne dagen. Det første vi måtte gjøre da vi hadde ankommet byen, var da å finne konsertens location.
Jeg bare "null stress, ble sykt dreven på google maps da jeg var i Israel!"
Meeen. Det viste seg at denne drevenhet nok i stor grad skyldtes Elisabets kartlesningsevner... Uten disse evnene, var jeg ærlig talt en smule lost.
Vi fant frem til slutt, da, takket være hjelpsomme forbipasserende. Bandet skulle akkurat til å gå på scenen, så vi fikk med oss alt. Det var SÅ fint, jeg ble både rørt og stolt. Fikk også lyst til å fortelle de vi sto ved siden av at det var broren min som spilte der oppe - men sto imot trangen!
Etter konserten var Frk. Johnsen og jeg klare for å oppleve det Arendal hadde å by på. Vi gikk på måfå, som jo er vår vane, og endte opp ved Arendal gamle rådhus. Der fikk vi både omvisning, og anledning til å ta litt BFF-selfies. #dagensungdom.
Deretter fulgte piknikk, og så bading på ei random brygge. (Pga visste ikke hvor stranda lå).
Etterpå dro vi inn til byen for å finne kaffe, for så gamle har vi tydeligvis blitt. Så shoppa vi litt. Nærmere bestemt prøvde jeg å få Astrid til å kjøpe ting, så jeg kunne leve gjennom henne. (Evig blakk atm).
Og SÅ. Gjorde vi en fantastisk oppdagelse: en sjokoladefabrikk! Midt i sentrum! Av åpenbare grunner måtte vi avlegge en visitt, selv om vi egentlig var på vei hjem.
Noen timer senere var vi hjemme i Kristiansand, og skulle på fisketur på Odderøya. Som jeg må presisere at ikke er ei veldig stor øy. Så da vil du vil tenke at det var lett for oss å finne vennene våre. Men. Det var det jo altså IKKE.
Det er tre parkeringsplasser på øya, ooog vi fikk forklart hvilken vi skulle dra til, men vi forsto egentlig ikke veibeskrivelsen. Så vi bare "ja, ja, vi bare parkerer et sted, vi". Planen var deretter å bare gå langs hele øya, til vi kom til fyrtårnet, hvor gjengen satt og fiska.
Men vi kom jo aldri frem!!? Vi bare gikk og gikk og gikk. På masse svaberg, og med ekstremt lite passende fottøy.
Tok noen fine bilder, da. Som ærlig talt får det til å virke som en mye mer idyllisk tur enn det det egentlig var.
Så, endelig, så vi fyrtårnet!
Det var det som var de gode nyhetene.
De dårlige nyhetene, var at vi befant oss på kanten av et STUP! Og fyrtårnet var nedenfor stupet!!
(Var mye lenger ned enn det ser ut som på bildet)
Vi bare "hva gjør vi nå???"
Det var noen fjellklatrere der, men kjente vi ikke var så gira på å haike med de, liksom.
Vel, det vi gjorde aller først, var faktisk å bare sette oss ned og ta en liten pause. Ha ha.
Og så reiste vi oss, og gjorde det eneste vi kunne gjøre: gikk videre. Helt til stupet gikk over til å være en bratt skråning, som vi ålte oss nedover.
Så var vi endelig fremme, og vi var klare for å FISKE!
Bare at vi hadde jo glemt stanga, da.
Ja, ja. Grunnen til at vi kom, var jo egentlig at vi ville være sosiale. Så, vi satt der kanskje en halvtime-tre kvarter, og så skulle folk dra, for de hadde vært der ganske lenge allerede.
Så. Det var historien om hva vi gjorde sist torsdag. Noen andre som har noen spennende utfluktopplevelser?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar