Er jeg fattigdommens ansikt?

"Dette," sa jeg, og pekte på meg selv, "er fattigdommens ansikt i Norge, anno 2014.

(Så veldig for meg overskriften i VG.)

Astrid bare "du er ikke fattig, Malene. Du har bare kanskje brukt litt mye penger på kaffe i det siste?"

Det og ferietur. Og forloverkjole. I en måned der vi ikke får stipend og lån.

Så, mulighetene for å kjøpe seg lykke er litt begrensa.

Men vet dere hva. På tross i det blader, blogger og media generelt forteller oss, så tror jeg vi alle egentlig kjenner til sannheten: en ny ansiktsmaske fra Ole Henriksen vil faktisk ikke gjøre deg til et lykkeligere menneske på lang sikt. Ei heller et par boots fra Isabel Marant. Eller, ehm, en ny ... bil (gjør mitt beste i å relatere til et større spekter her...)

JA, du får en kortvarig boost og det er gøy. Men. Så dukker det opp et par boots fra Acne, liksom. Eller, jeg vet ikke, en enda kulere bil (igjen, syntes jeg burde få creds for forsøket...) Og så får du lyst på det istedenfor.

Jeg tror alle mennesker har et grunnleggende behov for å finne mening i tilværelsen. I vår del av verden er det mange som til dels prøver å finne mening ved å bli den ultimate versjonen av seg selv. Dette gjøres ofte ved å kjøpe materielle gjenstander, men også ved å for eksempel jage mot en fantastisk karriere, eller en superspennende fritid.

Det er ikke noe galt i dette i seg selv, men det jeg tror, er at denne lengselen egentlig handler om lengsel etter en relasjon med vår skaper. Og da er det bare en slik relasjon som kan gi en varig følelse av mening og tilfredstillelse.

I Joh. 4,1-26  møter Jesus en kvinne som har mange brutte relasjoner bak seg. Hun opplever at livet slik det er nå, ikke er bra. Samtalen hun har med Jesus foregår ved en brønnkant, og Jesus sammenlikner relasjonen med ham med en kilde av vann:

"Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv."Joh. 4, 14. 

For meg er dette fantastisk lesing, fordi jeg, 2000 år etter at samtalen fant sted, opplever at det Jesus sa holder mål! Relasjonen med Gud, er noe som virkelig gi mening.

Likevel er det lett å miste fokus, i det samfunnet vi lever i. Bruke mindre til på gudsrelasjonen, og mer på ting som egentlig ikke gir meg like mye.

På grunn av dette, føler jeg - på tross av min ovennevnte dramatiske proklamasjon - at fattigmåneden juni er en positiv ting. Når jeg for eksempel ikke kan kjøpe den nye jakka på Hennes (og her referer jeg til en faktisk jakke jeg ønsker meg, fyi). Så ser jeg mye klarere at det er nettopp relasjonen med Gud som er det som gir meg det jeg trenger.

Så jeg vil ikke si at jeg er fattig i det hele tatt, jeg. Jeg er rett og slett RIK!

Ha en flott kveld videre, fine leservenner =)