Livet med meg selv, altså, det er store deler av tida en festlig affære.
På lørdag dro jeg for eksempel på spontantur til Nesttun. Sånn, jeg skulle handle mat, og så kom bybanen forbi, og jeg bare "hm, kanskje jeg skal dra på shopping???"
Hadde bare 250 kr på konto på dette tidspunktet, så det jeg endte opp med var lærertyggis. Siden det er fint å også kunne kjøpe mat og sånn...
Men. Jeg prøvde en masse pelsjakker og Missonikjoler.
Viktig å holde drømmen levende, vet dere.
Men. Jeg prøvde en masse pelsjakker og Missonikjoler.
Viktig å holde drømmen levende, vet dere.
Og på søndag. Da skulle jeg snakke om den bortkomne sauen i minikirken. (Søndagsskole for 2-3 åringer!)
Så da tenkte jeg at jeg måtte jo nesten kle meg ut som hyrde. Er der bildet stammer fra...var litt usikker på om jeg skulle legge det ut, da det ikke akkurat viser meg fra min vakreste side. Men. Astrid har allerede delt det med hele facebook pluss instagram, så hvorfor ikke la resten av internett se det, liksom?
Er veldig stolt av hyrdestaven btw. Fant den da jeg var ute på joggetur. Måtte nesten fullføre resten av ruta, etter dette, sååå jeg løp rundt med en 170 ish meter lang pinne...alle hundene jeg møtte ble jo helt gale...
Senere måtte jeg gå inn til sentrum med nevnte pinne/hyrdestav.
Kom jo litt inn i hyrderollen, da. Og møtte faktisk en annen voksenperson med pinne. Men jeg tror hun var blind.
Forresten har jeg - mest trolig - fått lønn i dag! Altså er livet som Fattigdommen i Norges ansikt over. For nå.
Det går fint uansett, da. Faktisk er det med penger noe av det jeg bekymrer meg minst for her i verden. Jeg tenker litt sånn, at så lenge jeg har penger til mat og husleie og strøm...så går det faktisk bra. Studentlivet varer tross alt bare noen år, og jeg tror det er dumt å bruke masse energi på å stresse med at man har dårlig råd...man får tross alt (forhåpentligvis) jobb og penger senere i livet!
Dessuten. Det er en egen frihet i det å ikke ha så mye penger!
Hadde ikke klagd hvis jeg plutselig hadde blitt veldig rik, da. Sånn hvis noen føler for å opprette et legat for studiner med forkjærlighet for pels...
Snakkes =)
Så da tenkte jeg at jeg måtte jo nesten kle meg ut som hyrde. Er der bildet stammer fra...var litt usikker på om jeg skulle legge det ut, da det ikke akkurat viser meg fra min vakreste side. Men. Astrid har allerede delt det med hele facebook pluss instagram, så hvorfor ikke la resten av internett se det, liksom?
Er veldig stolt av hyrdestaven btw. Fant den da jeg var ute på joggetur. Måtte nesten fullføre resten av ruta, etter dette, sååå jeg løp rundt med en 170 ish meter lang pinne...alle hundene jeg møtte ble jo helt gale...
Senere måtte jeg gå inn til sentrum med nevnte pinne/hyrdestav.
Kom jo litt inn i hyrderollen, da. Og møtte faktisk en annen voksenperson med pinne. Men jeg tror hun var blind.
Forresten har jeg - mest trolig - fått lønn i dag! Altså er livet som Fattigdommen i Norges ansikt over. For nå.
Det går fint uansett, da. Faktisk er det med penger noe av det jeg bekymrer meg minst for her i verden. Jeg tenker litt sånn, at så lenge jeg har penger til mat og husleie og strøm...så går det faktisk bra. Studentlivet varer tross alt bare noen år, og jeg tror det er dumt å bruke masse energi på å stresse med at man har dårlig råd...man får tross alt (forhåpentligvis) jobb og penger senere i livet!
Dessuten. Det er en egen frihet i det å ikke ha så mye penger!
Hadde ikke klagd hvis jeg plutselig hadde blitt veldig rik, da. Sånn hvis noen føler for å opprette et legat for studiner med forkjærlighet for pels...
Snakkes =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar